Barnegruppa

Barnehageåret er snart over, og det er på tide å se tilbake på hvordan året har vært.

Vår pedagogiske modell med å samarbeide og leke på tvers av barnehagen har fungert meget bra også i år. Vi ser at alle barna er ute på «valg» og leker på andre avdelinger i innetiden, noen mer enn andre, men alle barna er blitt trygge på å gå sammen en venn, og noen helt alene til andre avdelinger for å leke. Småbarnsgruppa gjør også dette, i innetiden deres går en gruppe barn og en voksen på ulike avdelinger for å bli godt kjent over hele barnehagen. Mange av de skal også over på «store- barn» fra høsten, og har allerede blitt godt kjent på hele huset. Vi ser også i utetiden til de store, at de største småbarna gjerne vil ut å leke med de. De begynner å utvide sine grenser og vennskap.

Vi synes vi har hatt en veldig bra gjeng! Barna har vist stor glede ved å være sammen, de har hatt mange å leke med og er generelt blide og fornøyde. De lærer mer av hverandre enn oss voksne, så at vi har gode rollemodeller er viktig. At vi setter av mye tid til å lære hverandre hvordan man skal være mot hverandre (sosial kompetanse)! De sammenligner seg ofte med andre, og ønsker å kunne det andre kan.

Utover året merket vi at barna har større og større behov for fysisk aktivitet, noe vi har møtt med blant annet å gå ut oftere på ettermiddagene. Desseverre har været vært ikke så medgjørlig alltid, men vi har benyttet oss av sjansen når den byr seg.

Vi har hatt gode og sterke rutiner, dette gjør at barn som strever litt mer enn andre, også lettere føler en trygghet når de vet hvordan hverdagen er.

Barna er veldig engasjerte og tar mye kontakt med voksne. I fjor skrev vi at barna slet veldig med å vente på tur. Det kan fortsatt være vanskelig, men vi opplever at de er blitt en del bedre på akkurat det.

Vi synes det har vært veldig mye godhet mellom barna. De er ofte hjelpsomme, og inkluderende.

Hvordan jobbe videre?

Vi fortsetter å ha forventninger til barna. Vi snakker ofte med barna, både enkeltvis og i fellesskap, om hvordan vi vil ha det sammen:)

Sosial kompetanse/tema
Vi synes vi har mange lange lekeøkter hvor barna ikke trenger å bryte opp leken. Dette skaper ro rundt gruppa, og mindre unødvendige forflytninger.

Barnehagens arbeid med sosial kompetanse har felles utgangspunkt i temasamlingene vi lager for barna. Vi opplever at dette har stor felles verdi, det samler oss om noe betydningsfylt, og barna er veldig engasjerte. De får et empatisk blikk, og ønsker at det gode skal skje. At vi personalet bruker oss selv som skuespillere, opplever vi at gjør et ekstra bra inntrykk på barna.

Å ha noen gode venner/lekekamerater er noe av det viktigste av alt, og er et av målene i Søråsen barnehage. Det er sjeldent barn som ses alene, da er det i kortere perioder for å «hente seg inn», ta en pause, for så å komme i gang med lek igjen. Alle har noen de helst foretrekker å leke med, men vi opplever at de fleste klarer å leke variert og med mange ulike barn. Jeg har snakket med alle 4-og 5 åringene, og de sier de har mange å leke med, så og si alle svarte fler enn tre/fire barn de liker godt å leke med. Noen nevnte at alle på smør er vennene deres. Flere sier også at de har venner på andre avdelinger.

Vi ser mye inkludering, barn som bryr seg/trøster, hjelper til, og ikke minst leker i blandet aldersgrupper. Da læres de yngre opp, og får med seg gode egenskaper videre fra de eldre rollemodellene.

Hvordan er en god venn, ble barna spurt om: -Snill. Sier du kan være med! Man skal ikke slå. -Hjelper meg. -Snill. At man smiler -God, snill, leker sammen. -Tar med andre i leken. Hvis jeg er lei meg da trøster vennene mine meg. -Sier hei hvis man ikke kjenner dem, så blir man venner. -Tar meg med på leken, og trøster meg. Er snill og hyggelig, at jeg får være med på leken. -Klemmer hverandre, leker sammen. Man kan ha glade tårer fordi noen er glad i hverandre. -Omsorgsfull og trøster andre. Stiller hyggelige spørsmål.

Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi har støttet og veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Som utgangspunkt for samtaler, har vi brukt temasamlinger, bøker, «Tett på» og Psykologisk førstehjelp, det er gode verktøy for å snakke om følelser.

Barna er gode på å se andres følelser, og noen er også veldig gode på å snakke om sine egne. På spørsmål om de blir redde eller lei seg svarte barna:
Noen blir redd når: -Leser skremmende bøker, Morgentåkedalen. Eller drømmer om skumle troll. -Hoppe av huska i stor fart. -Når noen erter. Eller jeg er alene hjemme. -Å møte nye folk. -Redd for at noen får vite om hemmelige ting. Redd for at noen ser mitt utseende og sier jeg er rar. Om noen vet om private ting, tissen, rompa. -At noen skal bite og klore meg.

Barna sa de blir lei seg: -Når jeg dunker meg. Når noen dytter meg, men det skjer ikke alltid. -At noen har slått meg, dyttet. -Når jeg får vondt, får sår. -Hvis noen slår meg, sparker meg. Noen ganger kommer noen borti ved et uhell. Kanskje noen bokser hverandre.  -Hvis jeg faller og slår meg. Hvis noen går fra meg. -Når noen utestenger. Da pleier jeg si ifra til en voksen.

Barna ble spurt om hvordan de har det i barnehagen. Alle svarte at de har det bra. Å leke med vennene var det klart viktigste for alle. -Gøy å leke. -Å leke med alle vennene mine. -Gøy å være i barnehagen. Fint å leke med vennene mine. Også liker jeg alle de voksne. Og leke med lillebroren min. -Det er gøy. Jeg har mange venner. De trøster meg når jeg er lei meg. Jeg tenker mye på barnehagen. -VELDIG gøy, for jeg kan pusle og leke med lego. -Helst ha fest, som i dag. -At man tar vare på meg.

 Hva gjør vi videre? Vi fortsetter å jobbe for at alle får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg verdifull i lek og aktivitet, og egne evner skal fortsette å styrkes i positiv retning. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima.

Det er fint å vite hva barna er redde for, eller blir lei seg for. Da kan vi lettere møte de på dette, og støtte de i dette.

Når vi har sett på en temasamling, vil vi neste år først sette oss i garderoben å reflektere over temasamlingene. før vi setter oss til å tegne. Da blir det lettere å tegne etterpå, og barna får hjelp av hverandre til å sette ord på det vi akkurat har sett.

Fagområder
Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene.  I høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt fokus på andre (les måned skrivene).

På spørsmål om de lærer noe i barnehagen svarte de: -Veve, perle med små perler, ikke slå. -Stå på hodet inntil veggen. Stå på henda. -Gå på balansetauet på klatrestativet. -Da jeg satt på klatrestativet. På tråden. Det klarte jeg ikke før. Men nå! Og ta salto på storehuska! -Surfe ned sklia. Stå på henda. Jeg er veldig sterk. -Hvis noen ikke tørr å spørre om noe, kan de si ifra til de voksne, så får de hjelp. -Ikke høre på de røde tankene. Ikke klatre i trærne innenfor barnehagen. -Spise skorpa (på brødskiva), Jeg har så lyst på kjæreste😊 Lære meg tall. -At det er mer enn 100 planeter i verdensrommet. Har lært at bussen ikke venter til du kommer.

Hva gjør vi videre? Fagområdene fortsetter å ha sin plass i barnehagens årshjul. Vi er fornøyde med måten vi jobber med fagområdene.

Kosthold
Barna smører mat selv ved lunsj-måltidet, noe barna liker veldig godt. Det er mye mestring i å klare dette selv, og sosialt ved å hjelpe hverandre og sende pålegg. Vi har ofte fine samtaler rundt måltidet, og alle barna svarte at de liker måltidene i barnehagen, de synes det er hyggelig og koselig å sitte sammen gode venner å prate. -Da sier magen min BRA. -Bra. Liker brødet. -Det er god mat, husker du det gode brødet? Snakke med venner. -Fint. Drikke er deilig. -Fint. Noen ganger litt bråkete. -Fint. Godt å spise. -Det er god mat. Det er hyggelig med vennene. -Da elsker jeg kaviar. -God mat, veldig god. Vi sitter sammen og snakker, og bra for magen å få mat.

Vi har hatt ulike bordplasseringer gjennom året, og funnet gode løsninger så alle har noen de liker godt å snakke med rundt seg, men også noen de kan øve seg på å bli bedre kjent med. Dette har fungert veldig fint.

Vi har hatt månedens varm-mat, det sikrer at vi gir barna varierte og sunne erfaringer rundt mat. Alle retter skal ha en stor del av næringsrik mat, blant annet godt med grønnsaker.

Hva gjør vi videre? Vi bruker årshjulet vårt for kosthold i Søråsen barnehage, noe vi synes fungerer veldig bra.

Medvirkning
Barn er med å medvirke på sin egen hverdag ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi har vært åpne for barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse.

De har vært med på demokratiske valg over hva vi skal lage til mat, hva vi skal gjøre på avdelingsdag og hva vi skal gjøre i samlinger. Hver dag medvirker de på sin egen hverdag med å påvirke barn og voksne rundt seg, og leke med hva og hvem de vil.

På spørsmål om hva barna liker å gjøre i barnehagen svarer de blant annet:
Inne (valg) -Tegne, lese bok. -Familie. -Prinsesse og konge. -Leke på puterommet. -Leke med barna. Familie og minecraft. -Leke med vennene mine på puterommet, og med barn fra regn, mus og troll. -Spille Uno, pusle. -Lage mat, spille Gjett hvem, leke på puterommet, kle meg ut, leke Hvem er under teppe.
Ute -Lek i klatrestativet, leke i sandkassa. -Familie. -Klatre i klatrestativet, kaste ball fra klatrestativet. -Leke zombie, mineCraft, skylanders. Å leke med broren min. -Leke Ninja turtles, lete etter dyr. Forske på dyr, sånn som prompebilla. Finne ut hvorfor prompebilla promper. -Leke på klatrestativet. -Huske, spille ball og klatre. -Leke hermegåsa, når Krøsus kommer, Axel tryller noe opp bak teppet.

Hva gjør vi videre? Det er viktig at barna får en forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen utvikling. Vi tar opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter og ser blant annet på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får alle den opplevelsen av medvirkning de bør?

Foreldresamarbeid
Heftet om det psykososiale miljøet, er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og motvirke mobbing. Det skal gjøre det lettere for foreldre og personal å snakke om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å «be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på relasjoner mellom barn-barn og barn-foreldre, og det sikrer at alle kan bli bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det.

Gjennom daglig kontakt i levering- og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra. Svar på brukerundersøkelsen viser at foreldre stort sett er godt fornøyd med informasjon og tilbakemeldinger.

Hva gjør vi videre?  Vi er glade for at dere tar en telefon hvis dere ikke får sagt det dere tenker på ved levering eller henting, flere gjør det. Det er bra! Den daglige kontakten er vesentlig for barnas trivsel og voksnes oppfølging av barna. Vi er fornøyde med samarbeidet da vi opplever at dere er raske med å si ifra hvis dere lurer på noe, eller ønsker å ta opp noe, og gir tilbakemeldinger på det vi jobber med.

MyKid                                                                              
Det ligger mange fine bilder av deres barn på Mykid. Hvis dere ønsker å ha noen av disse, må de lastes ned før 1.juli. Etter dette får dere ikke lastet de ned, de slettes etter hvert barnehageår.

GRUPPA NESTE ÅR:
Barnegruppa

2021 barn: 6 barn. Tre jenter og tre gutter
2022 barn: 4 barn. To gutter og to jenter
2023 barn: 3 barn. To gutter og en jente
2024 barn: 2 barn. To gutter (nye)
2025 barn: 2 barn. To jenter (nye)


Personalkabalen
Det blir noen endringer i personalkabalen på Smørøyet, og huset generelt. Charlotte skal studere og har sin siste dag på torsdag. Vi ønsker henne lykke til videre, og takker for hennes solide innsats i Søråsen.

Vi er et felles hus og finner hvert år litt ulike løsninger som er til det beste for alle avdelinger. Voksne vil uansett flytte rundt på seg i løpet av en dag, så barna deres møter mange voksne i løpet av en barnehagedag. Utgangspunktet på Smørøyet bli fra høsten:

Adele 100%
Axel 100%
Tomas 100%
Erle 100% (nyansatt) Jobber fram til jul, hun følger også småbarnsgruppa.

Det er ikke sikkert vi kan være 4 voksne hver dag, da blir evt. en av oss delt videre til annen avdeling noen dager i uka.


Avslutter med å ønska Marie, Cornelia, Victoria og Andreas med foreldre, et stort LYKKE TIL VIDERE:)

Dere andre ser vi til høsten! 


GOD SOMMER TIL ALLE:)