Denne gangen skal barna lære glede ved egen og andres mestring.

Tambar og Gurine holder på å leke utenfor en hytte.  De er nemlig på hyttetur sammen med pappaen til Gurine til hytta deres i Hedalen.

Plutselig hører de noen skumle lyder.  Tambar og Gurine blir redde og gjemmer seg.  De blir så redde at de ser bort og tør ikke å se etter hva det er.

Når lydene forsvinner så ser Gurine på Tambar og sier "Så BRA Tambar - du pleier jo å ikke å tørre å gjemme deg, men nå gjorde du det!"

"Ja, og det var sikkert bra, for det der var skumle lyder!" svarer Tambar.

"ENIG!  Men HVA var det for noe tror du??" undrer Gurine.

"Jeg VET IKKE!  Men vi kan spørre pappa'n din" foreslår Tambar.

De løper til hytta og roper på Gurine sin pappa og forteller om de skumle lydene.

"Ha ha ha - ja, her på Hedalskogen er det lett å tro at man hører skumle lyder.  Men her finnes det ikke noe skummelt, så det er nok bare noe dere innbilte dere barn.." svarer pappa.

"NEI!!  Det VAR FAKTISK skumle lyder!  Det VAR NOE DER!!" sier småtrollene i kor.

Men pappaen til Gurine bare avfeier dem og sier "Kom.  Nå må vi ha oss litt mat..."

De setter seg utenfor hytta og spiser litt rundstykker.

"Visste dere at det er faktisk her på Hedalskogen at ett av de skumleste eventyrene foregår.  Et eventyr som menneskene har laget om troll?" spør pappa.

"Hæ?  Nei.  ER det?" spør Tambar.

"OJ! Fortell da pappa!" sier Gurine.

Pappaen til Gurine begynner å fortelle eventyret med stor innlevelse.  Han forteller om hvordan to unge gutter, som ufrivillig må overnatte i skogen, møter tre kjempestore troll.

"ÅH - kanskje det var DE vi hørte!!" utbryter Gurine og Tambar.

"Nei, nei, det finnes jo ikke sånne store troll lenger - nå tar vi jo alle den gule svakhetsdrikken.." avfeier pappaen.

Pappaen til Gurine forteller videre om eventyret.  Om at trollene har bare ett øye som de deler på og det klarer de unge guttene å utnytte og lure trollene.

"..og som alltid er jo menneskene alltid heltene i sine egne eventyr vet dere" avslutter pappaen.

"Men var vi troll faktisk så skumle og slemme pappa?" undrer Gurine.

"Nei, du vet - dette er jo fortellinger som mennesker har laget..  Og det er med troll som med mennesker; det finnes jo noen som ikke er så snille, men de aller fleste er gode og greie."

"Men nå begynner det å bli mørkt og kveld - så nå kan vi høre på nyhetene på radioen" sier pappaen.

Nyhetene på radioen forteller om at det er rapportert om at noen har sett noen store troll på Hedalskogen.

"Kanskje det var DE vi hørte??" utbryter trollungene.

"Men det kan da ikke stemme..." sier Gurines pappa litt usikker og redd.

Plutselig hører vi at det banker på, eller; banker og banker - det dundrer i veggen.

Trollene våre skvetter til og lurer "Hva var dét???"

Det banker igjen og så hører vi "HAAALLLLOOOOO???"

"NEI!  GÅ VEKK!!  VI SLIPPER INGEN INN!!" roper Gurines pappa og så løper han inn i hytta.

Plutselig kommer det frem bak hytta; to SVÆÆÆÆRE troll!   Og sannelig; de har ett øye som de deler på å bruke...

"HEEEEER LUKTER KRISTENMANNSBLOD!!  Eller...." sier det ene trollet.

"Hva ser du bror?" spør trollet som ikke har øyne.

"Jeg tror jeg ser mennesker, men det lukter jo liksom ikke helt mennesker likevel" svarer trollet som holder øyet.

"Få se..." sier trollet uten øye.  Så får han øyet og kan ta seg en titt.

"Vel, det ser jo ut som små mennesker ja.  VI TAR DEM!"

Trollene slår seg igjennom hytta og der står de: To fæle og svære troll med bare ett øye som de deler på.

Tambar og Gurine blir skremt, men så samler de seg.

"Nei nei, vi er jo troll" sier de.

"HA!!  DERE troll??  Å nei - DEN går vi IKKE på!  Dere prøver bare å lure oss, men den går vi ikke på.  Nei, VI skal vinne denne krigen" svarer de store trollene.

Trollene tar tak i Tambar og holder han fast.

"Nå skal vi ETE deg" brøler trollene.

"Nei, dere skal jo ikke SPISE meg - dere skal da ikke spise NOEN!" svarer Tambar.

Gurine blir redd for vennen sin så hun sniker seg rundt, klatrer opp på trollenes rygg og har tenkt å befri vennen sin.

"ØYH - det er noe på ryggen min" sier det ene trollet.

"IKKE TA VENNEN MIN!" roper Gurine og dytter Tambar løs fra de store trollene.

"HEI - KOM TILBAKE DU MENNESKEBARN!!  VI SKAL SPISE DERE SA VI JO!!" brøler det ene trollet.

"HVA ER DET SOM SKJER BROR - KAN JEG FÅ SE?" brøler det andre trollet.

"Vi er jo TROLL sier vi jo - SE DA; vi har jo HALE!" roper Gurine og vifter med halen.

"HÆ?  OJ!!  Se på det der a bror" sier det ene trollet og gir øyet til det andre trollet.

"OJ - de ER jo troll jo" svarer det andre trollet som nå også får se.

"Ja, det er jo det vi SIER" svarer Tambar.

"Og krigen er forresten over" forteller Gurine.

"HVA?  Er krigen OVER??" svarer trollene.

"Hvordan vant vi?" lurer de.

"Nei, nei, den krigen tapte vi for mange hundre år siden" forteller Tambar.

"Det er derfor vi er så små - vi drikker en svakhetsdrikk som gjør at vi ikke blir så store eller sterke." forklarer Tambar.

"Ja, og så gjemmer vi oss blant menneskene" forteller Gurine.

"ÅH nei og nei!  Hva skal VI gjøre da?  Det er jo for sent for oss - vi er jo kjempestore!" sier trollene og nå blir de både redde og lei seg..

"ÅH - OJ OJ OJ!  Nå kommer snart sola også!!  Vi må gå tilbake til hulen vår og sove!!  Vi vil jo ikke bli til STEIN!" sier det ene trollet.

"Det der er bare gammel overtro.." prøver Tambar å forklare, men Gurine avbryter han:

"Hysj Tambar - det er nok like greit at de går og legger seg og sover noen hundre år igjen..."

Idet de store trollene går kaster de en sekk til trollungene..

"HER - en pose med litt gull.  Så kan der få reparert hytta deres!" roper de og så går de avgårde.  Den med øyet går foran og leder an for trollet uten øye.

"OJ - SE ALT DETTE GULLET DA TAMBAR" utbryter Gurine.

"Ja, det må vi vise til pappaen din" sier Tambar og så går de for å fortelle Gurines pappa hva som har skjedd.