Denne gangen skal barna lære selvhevdelse med fokus på ulike måter å bli med i lek og de skal få lære om følelsen stolt.

Gurine sitter og perler da Tambar kommer løpende og er ganske gira.
"Gurine!  GURINE!  GURINE!  GURINE!" gjentar Tambar og forsøker å få kontakt, men Gurine er så opptatt av å telle at hun ikke svarer.
"GURINE!!" prøver han igjen mens han prikker henne på skulderen.

Plutselig snur Gurine seg mot Tambar og ser strengt på ham.
"SLUTT TAMBAR - jeg prøver å PERLE!!" sier hun strengt til ham.
"JAMMEN!!  JAMMEN.. Jeg MÅ fortelle deg noe!!" svarer Tambar
"NEI! Jeg PERLER - du må VENTE!  Jeg skal bare perle 5 linjer.." sier Gurine og snur seg mot perlebrettet igjen.

Tambar prøver å vente, men han synes 5 linjer tar ALT for lang tid.

"GUUURIIINEEEE!!  Nå MÅ jeg få si det.  Jeg MÅ få si det!!" sier Tambar.
"Toooooooo..." sier Gurine til seg selv.
"TO?? Men du har jo holdt på KJEMPELENGE!!  Bare HØR på meg da!!" sier Tambar oppgitt.

Gurine kjefter på Tambar - nå ødela han ALT.  Hun skulle jo bare perle 5 linjer til - dét burde han tåle mener hun.
Da blir Tambar sur og går bort og setter seg for seg selv.

Da kommer mammaen til Tambar for å hente og det tar ikke lang tid før hun ser på barna og skjønner at det har skjedd noe.
"Ojda - hva skjer her da?" spør mamma'n til Tambar.
"Jeg perler..." sier Gurine litt likeglad.
"JEG ville FORTELLE noe, men Gurine er bare SINT på meg og nå får jeg ikke si noen ting" forteller Tambar irritert.

"SI noe??  Du riiiiver jo i meg og hører ikke på når jeg sier at jeg BARE skal perle FEM linjer på perlebrettet" utbryter Gurine.

Tambars mamma griper inn i den eskalerende krangelen og anerkjenner begges opplevelse:
"Ja, Tambar, du hadde noe du VELDIG gjerne ville fortelle og så syntes du det tok for lang tid å vente - det skjønner jeg kan være vanskelig.
..og du Gurine, du var så opptatt av å perle og så ble du avbrutt - og det skjønner jeg du syntes var irriterende.
Men kanskje du Tambar kunne vært litt mer tålmodig og forsiktig med Gurine?
Og kanskje du Gurine kunne nøyd deg med å perle færre linjer før Tambar kunne fortalt det han ville?"

Begge trollungene blir enige om at de kunne vært litt mer rause med hverandre.

"Men hva var det du ville fortelle som hastet sånn da Tambar?" spør mamma.
"Åh - det var...  Å NEI - nå HUSKER JEG DET IKKE HELLER" svarer Tambar og blir lei seg.
"Men kanskje jeg kan være med deg hjem og så kan du fortelle det når du husker det?" foreslår Gurine.

Det synes alle er en god idé så da pakker de sakene sine og går hjem fra barnehagen.

Hjemme hos Tambar leker de med klosser da Tambar får se et ekorn utenfor vinduet.
"Åh - SE Gurine; EKORN!  Og NÅ husker jeg hva det var jeg ville fortelle deg i barnehagen!!" utbryter Tambar.
"OH - fortell - hva var det?" spør Gurine.

"Jo, ekornene i barnehagen fortalte at de hadde sett en Ladd som gikk omkring - de sa vi måtte passe oss.  Men så bare løp de avsted.." forklarer Tambar.
"En hva-for-noe?" lurer Gurine.
"En ladd eller en kladd eller noe.  Også måtte vi passe oss, men jeg vet ikke hvorfor" forteller Tambar.

"HVA?!?  Er det LADDER her igjen?!?  Å NEI og nei!!!" utbryter Tambars mamma som overhørte hva Tambar fortalte.
"Men hva er en kladd mamma?" spør Tambar.
"En LADD - det er trolls værste fiender.  Siden tidenes morgen har Laddene prøvd å ta oss troll.  I Skikkelig gamle dager så kuttet de hodene av troll, men nå klipper de av halene våre - og hva er vel et troll UTEN halen sin???" forklarer mamma opprørt.

"HUFF!!  NEEEEI!  Jeg MÅ ringe pappa - nå må vi nok flytte" sier mamma mens hun er på gråten.

Tambar og Gurine prøver å forstå hva Tambars mamma akkurat fortalte.
"Huff - ladder lissom" sier Gurine.
"Det går bra - jeg er STERK assa" sier Tambar og skyggebokser.

Plutselig ser trollungene en gammel mann som går utenfor i snøen.
"Kanskje det er en Ladd?" sier Gurine litt undrende og redd.
"HA - da TAR jeg'n!!" svarer Tambar.
"Men hvorfor setter'n seg DER a?" spør Gurine.
"Setter seg? Han LEGGER seg ned jo..  På den kalde snøen.  Hvorfor gjør'n dét a?  Jeg går og spør.." sier Tambar.

"Men Tambar!  ..tenk om det er en LADD - de er FARLIGE!!" sier Gurine.
"Jammen han kan jo ikke LIGGE der!!  Det er VINTER jo.." sier Tambar.

"Dessuten er jeg STERK.  Jeg tok faktisk TO glass med gul saft i dag!" sier Tambar og tøffer seg opp.
"Men TAMBAR - er'u GÆREN??  TO glass gul saft??  Det er en SVAKHETSDRIKK!!  Da er du jo ENDA svakere Tambar!!" utbryter Gurine.

"Phø - jeg går ut!" sier Tambar og går mot verandadøra og åpner den opp.
"Nei Tambar - ikke GJØR det" hvisker Gurine - nå er hun kjemperedd.

"Hvem er du og hvorfor ligger du HER a???" spør Tambar og er litt tøff i trynet.
"Jeg?  Jeg heter Espen og jeg tenkte jeg bare skulle slappe av litt - jeg er litt sliten skjønner du.." svarer den gamle mannen.
"Næh - det er kaldt.  Bli heller med inn til meg du.." sier Tambar og går inn.

"TAMBAR - IKKE GJØR DET!!" ropehvisker Gurine før hun gjemmer seg.

"Takk for at du tar meg med inn - det var VELDIG hyggelig av deg" sier Espen.
"Hva gjør du rundt her da?" spør Tambar når de er på vei inn.
"Åh - jeg leter etter troll jeg.." sier Espen litt ubekymret.

"HA!  Så du ER en Ladd?  Vel, JEG er et troll - hva skal du gjøre med DET a??" sier Tambar.

Nå er Gurine skikkelig redd og gjemmer seg bak Tambar.

"Åh - jeg ønsker å få slutt på en kjempelang krangel mellom Ladder og troll..  Men er DU en trollunge?" spør Espen nysgjerrig.

"Ja - er jeg VEL!!  SE da!" svarer Tambar og svinger på halen sin.

"Jommen, dét får'n si" sier gamle Espen og rekker frem en paraply..

"Ta tak i dette sverdet mitt - som et tegn på fred" sier Espen.

"HA!!  Det DER er jo ikke et sverd - det er en PARAPLY!!  Er du gammel og senil eller?" spør Tambar litt eplekjepp og går mot Espen og paraplyen.

"IKKE gjør det Tambar - han kapper av deg halen din!" advarer Gurine.

Når Tambar tar tak i paraplyen så forvandler den seg til et sverd og Espen forvandles til en yngre mann - en yngre Espen.

"HÆÆ?" utbryter Gurine.

"WOOOOOooooooOOW!!" sier Tambar der han står og holder i sverdet.

"Ja, se der.  Et troll som holder i et Ladde-sverd.  Er det ikke FANTASTISK at vi kan gjøre ende på denne alt for lange krangelen mellom Ladder og troll?" sier Espen.

"..gjøre ende på?  Hva betyr det?" spør Tambar.

"Det betyr at vi aldri skal krangle eller slåss igjen det" forklarer Espen.

"Det høres ut som en god idé.." sier Gurine litt forsiktig.

"Vel, la oss gjøre dette skikkelig.  Stikk sverdet i bakken du trollunge" sier Espen.

"Bakken?  Men vi er INNE og der ute er det TÆLE lissm.." sier Tambar litt skeptisk.

"Åh - det finnes alltid løsninger!  Stikk det bare i den blomsterpotta der da vel" sier Espen og peker på en potteplante.

Tambar går bort og setter sverdet i jorda.

"BRA!" sier Espen.

"Da gjenstår det bare å gi hverandre hånden og så lover vi å være venner" sier Espen og rekker frem handa.

"NEI TAMBAR - IKKE GJØR DET" utbryter Gurine ganske så redd og prøver å stoppe Tambar.

"Åh, ikke vær redd du trollunge - dette er ikke farlig.  Vi skal bare en tur.." sier Espen.

"Det går bra Gurine - jeg er ikke redd.  Men tur?" sier Tambar og går bort til Espen.

I det Tambar tar Espen i handa og de håndhilser så befinner de seg plutselig på fjellet, med Soria Moria i det fjerne OG Espen forvandles fra å være en ung kjekk mann til å bli en ung kjekk KONGE!

"OJ!!  Bare OOOOJ!!  En kongekrone??" utbryter Gurine.

"Ja, nå som det endelig er fred mellom oss kan jeg dra hjem til mine egne og være konge" forteller Espen.

"Woooow" er det eneste Tambar klarer å si.

"Vel, TUSEN TAKK for all hjelp trollunger.  Da er det vel på tide å ta farvel" sier Espen og rusler bortover vidda.

"Ha det bra.." sier Gurine og Tambar.

I det Espen forsvinner så er Gurine og Tambar plutselig tilbake i stua hjemme hos Tambar.

Her sitter de og er kjempeglade for hva de fikk oppleve.

"Det var bare SÅ gøy da" sier Tambar.

"Ja, og du var SKIKKELIG modig Tambar.  Da du gikk ut så.." sier Gurine, men blir avbrutt av Tambars mamma som kommer småhysterisk inn og skal pakke ned plantene så de kan flytte fort som FY!

Tambar går bort og sier at mamma'n må sette seg ned og puste - noe hun prøver på.

"Jeg KLARER ikke å puste ROLIG nå - det er LADDER HER!!" roper mamma.

"Neida mamma" sier Tambar og så forsøker han å forklare hva som har skjedd.  Gurine hjelper med å forklare og de forteller alt sammen.  Men Tambars mamma tror ikke på dem - i hvertfall ikke helt.

"Men SE da mamma - HER er sverdet" sier Tambar og viser det frem.

"HÆ - et EVENTYRSVERD??" sier Tambars mamma.  Da begynner hun å tro på trollungene.

"Tambar.  Jeg er altså SÅ stolt av deg!  Det der var UTROLIG MODIG gjort!!" sier mamma.

"Ja, han var SKIKKELIG tøff.  Jeg er SÅ stolt over å ha en SÅ modig venn" sier Gurine.

"Vet du mamma - Gurine var OGSÅ tøff.  Hun gikk ikke fra meg - SELV OM hun var redd assa" sier Tambar.
"Jeg er stolt av DEG også Gurine" sier Tamber.