Denne gangen skal barna få lære om selvkontroll, hvordan mestre egen aggresjon og hvordan vi kan gi støtte til positiv atferd.

Tambar og Gurine kommer inn sammen med pappa'n til Tambar.  Pappa'n har hentet dem i barnehagen og nå er de på vei hjem.
De går og snakker om hvor utrolig rotete det er i barnehagen - hver eneste ettermiddag - og at det er vanskelig å finne alle eiendeler.  Hvem som har ansvaret klarer de ikke å bli enige om.

Tambar og Gurine ønsker seg pasta med kjøttsaus til middag, men de har ikke pasta - så da går de i butikken.

Like etter at de tre trollene har gått til butikken så hører vi et forferdelig leven fra butikken.

"I ALLE DAGER - HVA ER DET SOM SKJER??" utbryter Tambars pappa.
"OJ - ALT FALT UT AV HYLLENE OG NED PÅ GULVET" roper Gurine.
"OG HVA VAR DET SOM SMATT UT BAKDØRA DER?" undrer Tambar.

Plutselig ser vi en nisse som løper forbi ute.  Han gjemmer seg bak bordet, men vi kan se at han er både lei seg og sint. 

Like etter kommer Tambar og Gurine.  Vi kan se at de nærmer seg nissen ganske rolig og at de prater til ham.  Nissen derimot ser ut som om han er både redd og sint og forsøker å vinke dem bort.
De to trollene stopper opp og prater til nissen.  Nissen ser litt sint ut, men plutselig bryter han sammen i gråt igjen.

Nå tar de to trollene og fomler oppi buksene sine og frem tar de halene sine.  Da ser det ut til at nissen tør å la trollene komme nærmere, men han er fortsatt tydelig lei seg.
Nå går nissen bort til de to trollene - som begynner å trøste og stryke nissen på ryggen.

Mens de tre står der ute kommer plutselig Tambars pappa tilbake fra butikken.
"Hmmm - hvor kan det ha blitt av de to småtrollene?" undrer han for seg selv mens han går hjemover.

"TAMBAR - GURINE - JEG ER HJEMME" roper han når han kommer hjem, men ingen svarer.

Han kikker rundt i leiligheten, men han finner ikke småtrollene.

"DE ER DER UTE" roper barna og peker mot nissen og småtrollene.  Og sannelig, der ute står de og trøster noen..

Inn kommer Gurine og Tambar og de har med seg den lille nissen.

"Jøss - hva skjer her da?" undrer Tambars pappa.

"Pappa.  Se, vi fant en fjøsnisse!" sier Tambar.

"En fjøsnisse?  Nei HAR du sett.." sier Tambars pappa overrasket.

"Eh, ja, god dag" sier fjøsnissen.

"God dag - god dag" svarer Tambars pappa.  "Men du ser da ut som om du er lei deg - går det bra med deg?" spør han.

"Huff og nei og nei" svarer fjøsnissen.

"Fortell om det du fortalte oss" oppfordrer Gurine.

"Ja, altså..  Jeg er en gammel fjøsnisse og jeg bodde her på en gård for mange mange år siden.  Her passet jeg på dyr og går.  Men plutselig en dag så solgte menneskene dyrene og så flyttet de fra gården.  Da ble jeg så lei meg at jeg gravde meg ned og la meg til å sove." forteller fjøsnissen.

"GRAVDE deg ned?" undrer Gurine.

"SOV du i et hull?" spør Tambar.

"Men har du sovet VELDIG lenge da eller?" spør pappa'n til Tambar.

"Altså, vi nisser kan sove veeeeeeeldig lenge.  Og da jeg gravde meg opp igjen i dag så var gården borte og så var det bare den DUMME butikken der og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre..." forteller fjøsnissen og så blir han opprørt igjen.  Fjøsnissen hyler og gråter og tramper avgårde.  Han tramper avgårde til andre enden av leiligheten og setter seg ned.  Her blir han sittende og gnisse tenner og gråte.

Tambar og Gurine vil gå bort for å trøste, men Tambars pappa stopper dem; "Vent litt barn - la nissen få lov til å roe seg litt ned først.  Han ser veldig opprørt ut og han gikk jo bort fra oss.  Så da kan det nok være at han har lyst til å være litt for seg selv før han er klar for å få trøst" forklarer Tambars pappa.

Til slutt sitter nissen og gjesper og da våger de to småtrollene seg bort til nissen.

"Ja, altså - jeg BEKLAGER, men jeg blir så sint og lei meg når jeg tenker på alt jeg har mistet og at jeg ikke har noe sted å bo" forklarer nissen.

"Men ble du TRØTT??  ..du GJESPER jo!" undrer Gurine.

"Åh, nei, du skjønner; når jeg blir veldig sint så hender det at jeg prøver å gjespe for å prøve å roe meg ned igjen.  Eller jeg putter hendene i lommene når jeg får lyst til å slå" forklarer nissen.

"Hmmm.  Jeg tenker på kattepuser når jeg blir sint - for jeg får ikke lov til å sloss" forteller Tambar.

"Hva gjør du da Gurine?" spør Tambar.

"JEG?  Noen ganger når jeg blir sint så slår jeg i en pute sånn her.  AARRRGH!!" roper Gurine mens hun dæljer løs på en av sofaputene.

"Vel, når man er sliten, trøtt eller sulten kan man også bli mer sint - kanskje vi skulle spist litt spaghetti?" sier Tambars pappa.

..og det vil VELDIG gjerne de to småtrollene.

Nissen blir også med å spise - for han har jo ikke spist på mange ÅR!

"Men hva skal vi gjøre for deg da nissefar - du kan jo ikke gå rundt og rasere butikken heller..." sier Tambars pappa undrende.

"Jeg vet ikke - jeg har jo bare lyst på et sted der jeg kan bo og der jeg kan hjelpe til og kanskje holde orden og sånt" sier nissen.

"JEG vet om et sted det er SKIKKELIG rotete og hvor du kan hjelpe til" sier plutselig Tambar.

"Åh - hvor da?" spør nissen og Tambars pappa i kor.

"Å JA!  Jeg tror jeg vet hva du tenker på Tambar" sier Gurine.

"Ja, i BARNEHAGEN" sier de to småtrollene i kor.

De blir alle enige om at ja; en barnehage må være det perfekte stedet - for der er det mange å passe på og mange man kan rydde etter.
Så avslutter de middagen og så rusler de avgårde for å vise barnehagen til fjøsnissen - som nå ser ut til å skulle bli en barnehagenis...  Nei, en husnisse.