Denne gangen skal barna få lære om konfliktløsing, følelsen flau og vi skal få lære mer om hvordan vi kan hjelpe hverandre med veiledning og reguleringsstøtte.

Tambar og mammaen hans kommer inn og Tambar klager litt over at mamma ikke oppfører seg som hun pleier; "Hvorfor går du så fort mamma?  Hvorfor kan vi ikke stoppe opp og se på ekornene - vi pleier alltid å se på ekornene og så kan jeg få hilse på dem"
"Ja da ja da - men vi må forte oss hjem.." svarer mamma.
"Men mamma - vi skulle jo til butikken.." fortsetter Tambar.
"Ja, jo..  Pappa kan kanskje gjøre det etterpå.  Eller i morgen.." slenger mamma ut uten at Tambar får noen forklaring.

Når de kommer hjem går mamma rett bort til sofaen og legger seg ned og akker og stønner.
"Bare vent til pappa kommer - så kan han ordne det.." sier hun.
"Ordne HVA DA?  Mamma - hva er det som SKJER NÅ?" spør Tambar.
Det er tydelig at det er noe som plager mammaen til Tambar..
"..og HVORFOR HOLDER DU DEG PÅ NESA??" spør Tambar

Plutselig kommer pappa hjem fra jobb.  Tambar forter seg bort til pappa og forteller om at "Mamma er rar og det er noe galt.."
"Galt?  Rar?" spør pappa.
"Ja, SE da" sier Tambar og peker på mamma som ligger på sofaen.

Pappa kikker bort på mamma og da får han se at nesa til mamma har vokst seg lenger..
"AOOOOUUUUU - har du fått NESEGURK?!?" roper pappa.
"Ja, jeg har fått nesegurk og det er så fælt" svarer mamma.
"Nesegurk? Hva er det - er det farlig?" spør Tambar bekymret.
Mamma og pappa forteller at det ikke er noe farlig, men at det kan være ganske ubehagelig.
"Du må få tak i nasensprinkelsåsen-dråper, det er det ENESTE som hjelper!" sier mamma kommanderende til pappa.
"Hæ - NÅ?  Ja, da må jeg ta fly til Bergen da - det er jo det eneste stedet man får tak i nasensprinkelsåsen.  Men da kan jeg komme hjem i morgen kveld med dråpene til deg." sier pappa.

"I MORGEN???  Å NEI du - du må få tak i dem I DAG!!" roper mamma.
"I DAG??  Jeg kommer meg jo ikke til BERGEN og HJEM igjen I DAG..." sier pappa.
"JO - du må jo bruke sjumilstøvlene!" kommanderer mamma.

"SJUMILSSTØVLENE?? Er du GÆREN??  Sist jeg brukte dem så skulle jeg besøke ei tante på Mysen men havnet LANGT inn i SVERIGE!!  De støvlene er jo LIVSFARLIGE!"

Og nå begynner mamma og pappa å krangle; mamma er redd for at noen skal oppdage at hun har fått nesegurk og pappa er redd for å bruke sjumilsstøvlene.

"DESSUTEN er disse støvlene fra DIN bestefar!" sier pappa.
"Men de PASSER jo til DEG" sier mamma.

Til slutt gir pappa seg; han skal overvinne frykten, men da trenger han hjelp: "DU må bli med" sier han til mamma.  "Du får sitte på ryggen min og lese kartet" sier han.
"Skal JEG sitte på ryggen din med NESEGURK??  Er du helt trollerusk i hodet??" spør mamma bebreidende.

Men nå skjærer Tambar igjennom..
"Nei nå HOLDER det!  Dere kan ikke holde på å krangle sånn.  Om det er sånn at mamma MÅ ha den der medisinen så må du hente den pappa.  Og om det er sånn at du trenger hjelp til å lese kartet så kan JEG gjøre det!!!  Jeg blir GJERNE med på EVENTYR!!" sier Tambar - stø som fjell.

"Ja, jammen dét er jo ingen dårlig idé" sier pappa.
"HVA??  ER DU GAL??  Skal du ta med deg TROLLUNGEN på tur med de støvlene som DU sier er FARLIGE???" spør mamma.
"Jammen DU sier jo at de IKKE er farlige!!" klager pappa.

"Nei, nå gir dere dere altså!" sier Tambar.

Mamma skal akkurat til å klage igjen, men blir avbrutt av at nesa vokser igjen..  Da gir mamma seg...

"Ja, greit da - ta med deg trollungen min.  Men da er dere forsiktige altså!!" sier mamma.

Tambar og pappa setter kompasskursen mot Bergen og setter avgårde.  De farer avsted og kommer til både det ene og det andre stedet før de farer videre avgårde - heldigvis uten å bli sett.
Pappa forteller om alt det de ser på reisen og det er mye spennende å se.

Plutselig ser de Bergen i det fjerne og pappa klarer å sikte dem inn på Trollhaugen der apoteket for trollene ligger.

Vel inne på apoteket møter de en apoteker av det litt skravlete og nysgjerrige slaget;
"God dag.  Hvor kommer så dere fra da og hva kan jeg hjelpe dere med?" spør bergenseren.
Vi kommer fra Østlandet og vi må forte oss for kona ønsker å få nasensprinkelsåsen nå med én gang" forteller pappa.
"Ja, hun har nemlig fått nesegurk" forklarer Tambar.
"Nesegurk? ..huffda.  Men Østlandet?  Og tilbake med én gang?  Nei, det går nok ikke.." sier apotekeren.
"Åh - hvorfor ikke det da" spør pappa.
"Jo, men det går jo ingen fly tilbake så fort.." sier apotekeren.
"Men pappa har sjumilsstøvler han altså - så det går KJEMPEFORT!" forklarer Tambar.

"Hva?  Sjumilsstøvler??  DET har jeg ikke sett før - det finnes jo ingen slike støvler lenger" sier apotekeren og kommer frem fra disken.  Hun kikker på støvlene til pappa og blir veldig ivrig.
"Joda, kona mi har arvet et par støvler etter sin bestefar" forteller pappa.
"Ja, og det går KJEMPEFORT" forteller Tambar ivrig.
"DE bare MÅ jeg få prøve!!" sier apotekeren.
"Nei, det går nok ikke - vi får nok heller forte oss hjem med medisinen" svarer pappa.
Apotekeren gir seg ikke og truer med å ikke gi medisiner, men pappa gir seg ikke.
"Men få se på dem da.." sier apotekeren og bøyer seg ned.
I skjul lurer hun en kongle oppi støvelen til pappa..

"Det er noe rart med støvelen.." sier pappa litt undrende.
"Oh - kanskje du har fått knagsår?" sier apotekeren.
"Gnagsår?" undrer pappa.
"Nei, nei - knagsår.  Det er noe trollgreier..  Få se på foten din..." sier apotekeren og lurer støvelen av pappa.

Hun later som hun undersøker foten, men sniker foten sin oppi støvelen.
Pappa merker at hun har tatt på seg støvelen og griper tak i henne akkurat i det hun skal til å sette foten sin ned.
I det støvelen treffer bakken så spretter foten til apotekeren avgårde.  Heldigvis for henne så holder pappa tak i henne så ikke hun flyr avgårde, men han mister balansen litt og i det han setter sin fot ned så flyr den andre veien.

Og slik blir de stående disse to; hvert sitt ben i hver sin støvel - som forsøker å dra dem syv mil avgårde, bare hver sin vei.  Heldigvis for dem så holder de i hverandre.

Pappa faller ned når han prøver å holde igjen støvelen.  Apotekeren klarer å holde seg på beina, men fortsatt forsøker støvelen å dra henne videre.

"Hei - nå HOLDER det!!" utbryter Tambar.  Nå har han fått nok og han begynner å irettesette de to voksne.
"Hvordan ER det der OPPFØRER DERE??  Dere krangler jo VÆRRE enn barna i barnehagen min jo.." sier han.

Da stopper de to voksne trollene og ser skamfullt ned i gulvet.
"Ja, det var veldig dumt gjort av oss, men du skjønner.." begynner pappa.
"IKKE noe MEN.." avbryter Tambar.  "Dere er jo over 300 år begge to - og så holder dere på SÅNN???" sier Tambar med streng stemme.
"Du har rett" sier apotekeren.
"Unnskyld" sier begge de to voksne til hverandre.
"Jeg går og henter medisinen.." sier apotekeren.

Tambar og pappa får nasensprinkelsåsen-dråpene og tar de med seg.  Nå er det om å gjøre å komme seg trygt og godt hjem igjen til mamma..

Vel hjemme igjen så ser de at nesa til mamma har blitt noe inne i granskauen lang.  Så smører de inn nesa til mamma i nasensprinkelsåsen-dråper.
"Åh - det der var fantastisk.  TUSEN TAKK for at dere fikk takk i medisin til meg" sier mamma takknemlig.
Og så hjelper Tambar og pappa mamma inn til soverommet med nesa hennes.  Nå må hun legge seg og slappe av og få litt ro mens nesa ordner seg.