Barnegruppa

Barnehageåret er snart ved veis ende, og det er på tide å se tilbake på hvordan året har vært.

Vår pedagogiske modell med å samarbeide og leke på tvers av barnehagen har fungert meget bra også i år. Vi ser at alle barna er ute på «valg» og leker på andre avdelinger i innetiden, barna er blitt trygge på å gå sammen en venn, og noen helt alene til andre avdelinger for å leke. Småbarnsgruppa gjør også dette, i innetiden deres går en gruppe barn og en voksen på ulike avdelinger for å bli godt kjent over hele barnehagen. Mange av de skal også over på «store- barn» fra høsten, og har allerede blitt godt kjent på hele huset. Vi ser også i utetiden til de store, at de største småbarna gjerne vil ut å leke med de. De begynner å utvide sine grenser og vennskap.

Barna har vist stor glede ved å være sammen, de har hatt mange å leke med og vært blide og fornøyde mye av dagen. Og de lærer sååå mye av hverandre! De viser hverandre hvordan klare fysiske utfordringer, eller hjelper vennene sine når de er lei seg eller redde. Selvfølgelig blir de også uvenner, men de blir alltid raskt venner igjen.   

I år har barnegruppa vært veldig aktiv, det har vært mange som har hatt behov for mye fysisk aktivitet, noe vi har møtt med blant annet å gå ut oftere på ettermiddagene og gå på valg til steder man kan bygge eller hoppe (byggeputer, ribbevegg og hatt med gymmatter inn på avdelingen). Vi har hatt gode og sterke rutiner også i år, noe vi har trengt ekstra godt med denne barnegruppa, fordi det er barn med mange ulike toleransegrenser. Vi liker alltid å ha gode og trygge rutiner, men noen barnegrupper trenger det ekstra sterkt. Vi har vært tydelige på hva vi forventer av barna. Et lite eksempel; fra fjoråret måtte vi også ha veldig tydelige rutiner, blant annet det å si navnet på den som skal komme inn i rekka. Dette videreførte vi i år, men har etter hvert gjort ulike variasjoner. Noen ganger får de stille seg fritt på rekka, eller sitte hvor de vil i hvilestund. Noe de synes er stas, og som ofte fungerer, men innimellom må vi tilbake til «gamle» rutiner. Også det godtas, fordi barna ser selv hvordan det går, og forstår at det er en grunn for rutinene vi har.

Ulikheten i barnegruppa har gjort at de utfordrer hverandre sosialt. Samtidig skaper den en forståelse og tålmodighet for hverandres ulikheter.

Barna er veldig engasjerte og tar mye kontakt med voksne. De kan være ganske intense til tider, fordi de er ivrige og vil ha oppmerksomhet. Det betyr hvert fall at de er trygge og kan si ifra😊 Vi kunne likevel ønske at de oftere klarer å vente på tur, at de gjennom erfaring skal oppdage at det blir deres tur også. Dette er noe som gjentar seg år etter år, så mulig vi må gruble litt for å finne noen bedre tiltak…?

Hvordan jobbe videre? Alt tar tid å lære, vi fortsetter å ha forventninger til barna. Vi snakker ofte med barna, både enkeltvis og i fellesskap, om hvordan vi vil ha det sammen:) Så må vi voksne gå i oss selv og tenke etter om vi kan la barn vente i ulike situasjoner så andre ikke blir så lett avbrutt, og kanskje oppmuntre enda mer til selvstendighet så de ikke må spørre om/trenger hjelp til så mye?!

Sosial kompetanse/tema
Vi synes vi har mange lange lekeøkter hvor barna ikke trenger å bryte opp leken.  Dette skaper mer ro rundt gruppa, og mindre unødvendige forflytninger.
Barnehagens arbeid med sosial kompetanse har felles utgangspunkt i temasamlingene vi lager for barna. Vi opplever at dette har stor felles verdi, det samler oss om noe betydningsfylt, og barna er veldig engasjerte. De får et empatisk blikk, og ønsker at det gode skal skje. At vi personalet bruker oss selv som skuespillere, opplever vi at gjør et ekstra bra inntrykk på barna.

Å ha noen gode venner/lekekamerater er noe av det viktigste av alt, og er et av målene i Søråsen barnehage. Det er sjeldent barn som ses alene, da er det i kortere perioder for å «hente seg inn», ta en pause, for så å komme i gang med lek igjen. Alle har noen de helst foretrekker å leke med, men vi opplever at de fleste klarer å leke variert og med mange ulike barn. Jeg har snakket med alle 4-og 5 åringene, og de sier de har mange å leke med, så og si alle svarte fler enn tre/fire barn de liker godt å leke med. Noen nevnte at alle på smør er vennene deres. Flere sier også at de har venner på andre avdelinger.

Vi ser mye inkludering, barn som bryr seg/trøster, hjelper til, og ikke minst leker i blandet aldersgrupper. Da læres de yngre opp, og får med seg gode egenskaper videre fra de eldre rollemodellene.

Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi har støttet og veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Som utgangspunkt for samtaler, har vi brukt temasamlinger, bøker, «Tett på» og Psykologisk førstehjelp, det er gode verktøy for å snakke om følelser.

Barna er gode på å se andres følelser, og noen er også veldig gode på å snakke om sine egne. På intervjuene sa barna at de hadde det fint og gøy i barnehagen: -Fint. Det er bra. -Gøy. Å leke er gøy! -Jeg liker å leke med vennene mine. -Gøy. Jeg elsker barnehagen. -At vi kan gå på andre avdelinger. -Gøy å leke sammen. Da slipper vi å leke alene. -Liker maten de har i barnehagen. Liker lekene. Liker at vennene leker med meg. … er kjæresten min.

Barna sa de blir redd:  -Når ingen voksne er der. Når de er på møte. Da går jeg til …(nevner navn på en voksen). - Redd for trollet på Vangen Leirskole. Edderkopper i do.

Barna sa de blir lei seg: -Hvis noen slår meg i hodet. Hvis jeg får vondt. - Når mamma og pappa skal dra. Hvis jeg ikke får være med på en lek. -Lei meg når mormor og bestefar henter tidlig. -Når noen, (nevner navn på en voksne) skal gå. Eller mamma og pappa skal gå. -Hvis jeg har slått meg. Eller hvis noen ikke lar meg bli med på leken. -At noen har slått meg. Jeg kan gråte hvis noen vil bytte lek og jeg vil leke det mer. -I stad når jeg fikk sår på kneet. Noen ganger når jeg kræsjer i et tre. Hvis noen kaster en pinne på meg. Eller hvis jeg ikke får være med på en lek.

Hva gjør vi videre? Vi fortsetter å jobbe for at alle får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg verdifull i lek og aktivitet, og egne evner skal fortsette å styrkes i positiv retning. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima.

Det er fint å vite hva barna er redde for, eller blir lei seg for. Da kan vi lettere møte de på dette, og støtte de i dette.

Vi fortsetter med samme metode rundt jobbing med sosial kompetanse. Neste års temabøker er «Tambar».  

Fagområder
Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene.  I høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt fokus på andre (les måned skrivene).

Vi hadde en flott vårtur til Bergvang Gård hvor barna ble bedre kjent med ulike dyr. Vanligvis leter de etter småkryp i nærmiljøet, så det var flott å få klappe og mate gårdsdyr til en forandring.

På spørsmål om de lærer noe i barnehagen svarte de: -Være snill, ta i fart på huska, stå på hodet. -Skrive navnet mitt. Følge regler, ikke klatre på trærne inne i barnehagen. Være hjelpsom mot småbarna. -Å være hyggelig med småbarna. -Si R, løpe fortere. -Skrive navnet mitt, ta igjen glidelåsen på jakka, å snakke. -Stå på henda, stupe kråke med turnmattene. -Å ikke slå noen, ikke sparke noen eller dytte. Når jeg går fra bordet legger jeg tallerken forsiktig på tralla så ikke småbarna skal våkne.

Hva gjør vi videre? Fagområdene fortsetter å ha sin plass i barnehagens årshjul. Vi er fornøyde med måten vi jobber med fagområdene.

Kosthold
Barna smører mat selv ved lunsj-måltidet, noe barna liker veldig godt. Det er mye mestring i å klare dette selv, og sosialt ved å hjelpe hverandre og sende pålegg. Vi har ofte fine samtaler rundt måltidet, og alle barna svarte at de liker måltidene i barnehagen, de synes det er hyggelig og koselig å sitte sammen gode venner å prate. Ett barn sa det var litt kjedelig, fordi man må sitte stille mens man spiser. Vi har hatt ulike bordplasseringer gjennom året, og funnet gode løsninger så alle har noen de liker godt å snakke med rundt seg, men også noen de kan øve seg på å bli bedre kjent med. Dette har fungert veldig fint.

Vi har hatt månedens varm-mat, det sikrer at vi gir barna varierte og sunne erfaringer rundt mat. Alle retter skal ha en stor del av næringsrik mat, blant annet godt med grønnsaker. Barna er veldig glad i å hjelpe til med matlaging, mange er kanskje vant til det hjemmefra?! 

Hva gjør vi videre? Vi har brukt årshjulet vårt for kosthold i Søråsen barnehage, noe vi synes har fungert bra. Dette vil vi bruke også neste år.

Medvirkning
Barn er med å medvirke på sin egen hverdag ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi har vært åpne for barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse.

De har vært med på demokratiske valg over hva vi skal lage til mat, hva vi skal gjøre på avdelingsdag og hva vi skal gjøre i samlinger. Hver dag medvirker de på sin egen hverdag med å påvirke barn og voksne rundt seg, og leke med hva og hvem de vil.

På spørsmål om hva barna liker å gjøre i barnehagen svarer de blant annet: - Gå på annen avdeling. Leke med vennene mine. -Leke familie. -Å leke familie med … (nevner vennene sine). -Biler, familie. Jeg liker best bilfamilie. -Leke med togbane, lage laaaang togbane. …(nevner en voksen) lagde en kjempelang en gang gjennom flere avdelinger. -Leke på dukkerommet, familie.

Ute -Leke med …(nevner venner fra både smør og regn) Leke familie med …(nevner en voksen). -Familie. -Liker å leke med Krøsus, fordi han maler oss noen ganger. Hoppe paradis, sykle på to-hjulsykkel, Rulle meg i barkebassenget. -Leke familie med … (nevner en voksen). Liker å leke med snø, gå på ski. -Spille fotball, leke har`n, Sonic. -Sykle med racer sykkel, At vi går ut etter hvilestund. -Leke i sandkassa. Jeg liker å sykle på en sykkel med to hjul.

Hva gjør vi videre? Det er viktig at barna får en forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen utvikling. Vi tar opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter og ser blant annet på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får alle den opplevelsen av medvirkning de bør?

Foreldresamarbeid
Heftet om det psykososiale miljøet, er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og motvirke mobbing. Det skal gjøre det lettere for foreldre og personal å snakke om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å «be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på relasjoner mellom barn-barn og barn-foreldre, og det sikrer at alle kan bli bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det.

Gjennom daglig kontakt i levering- og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra. Svar på brukerundersøkelsen viser at foreldre stort sett er godt fornøyd med informasjon og tilbakemeldinger.

Hva gjør vi videre?  Vi er glade for at dere tar en telefon hvis dere ikke får sagt det dere tenker på ved levering eller henting, flere gjør det. Det er bra! Den daglige kontakten er vesentlig for barnas trivsel og voksnes oppfølging av barna. Vi er fornøyd med samarbeidet da vi opplever at dere er raske med å si ifra hvis dere lurer på noe, eller ønsker å ta opp noe, og gir tilbakemeldinger på det vi jobber med.

MyKid                                                                              
Det ligger mange fine bilder av deres barn på Mykid. Hvis dere ønsker å ha noen av disse, må de lastes ned før 1.juli. Etter dette får dere ikke lastet de ned, de slettes etter hvert barnehageår.

GRUPPA NESTE ÅR
Barnegruppa

2020 barn: 3 barn. Tre jenter
2021 barn: 6 barn. Tre jenter og tre gutter
2022 barn: 4 barn. To gutter og to jenter (nye jenter)
2023 barn: 3 barn. To gutter og en jente (ny jente)
2024 barn: 1 barn. En gutt (ny)


Personalkabalen
Det blir noen få endringer i personalkabalen på Smørøyet, og huset generelt. Vi er et felles hus og finner hvert år litt ulike løsninger som er til det beste for alle avdelinger. Voksne vil uansett flytte rundt på seg i løpet av en dag, så barna deres møter mange voksne i løpet av en barnehagedag. Utgangspunktet på Smørøyet blir fra høsten:

Adele 100%
Axel 100%
Josefine 100% august, september/Andrea 90% fra september.
Charlotte 100% (følger også småbarnsgruppa)

Janet skal ikke slutte, men kommer til å jobbe på andre avdelinger. Dere vil helt sikkert se henne innom hos oss på Smørøyet også, vi er som sagt ett felles hus hvor vi jobber "overalt".


Tusen takk for veldig hyggelig sommerhilsen og gaver til oss personal, som vi fikk på sommerfesten i dag.

Barna gjorde en flott innsats med sangene vi har øvd på :) Håper dere koste dere.

Så ønsker vi alle barn og foreldre som slutter LYKKE TIL VIDERE:)


….OG GOD SOMMER TIL ALLE!!!