Målet denne gangen var at barna skulle lære om selvhevdelse, følelsen stolt og ulike måter å bli med i lek på.

 Keiserinnen kom inn med kartet sitt i sin søken etter Kardemomme by.  Hun oppsummerte for oss at hun har kartet og tryllestaven men den mangler fortsatt magien sin.

Hun viste at hun har fått merker på kappa, men får fortsatt ikke til å trylle.....  Så hun fortsatte sin reise mot Kardemomme by og forsvant videre.

Så kom det tre rare fyrer; det var røverene Kasper, og Jesper og Jonatan.  De kom inn med sekker og spann og lykt i hånda.  De kom inn i stua si og begynte å kikke på røverbyttet sitt - hva har de fått tak i denne gangen?

De var tydelig stolte av alt det de hadde klart å røve; høyttaler fra Smørøyet, Tante Sofie sin vekkerklokke, ett spill fra Trollstua, pølser og mat fra slakter’n, tegnesaker fra Regnbuen, pepperkaker fra baker’n  og en enhjørning fra Musehullet.  De skrøt mye – mest av seg selv..

Jonatan la seg på senga og spiste på pølsesnabbene sine mens Kasper og Jesper begynte å spille kort.
Mens de holdt på med sitt kom Keiserinnen snikende inn fra siden; «Er dette Kardemomme by?» spurte hun barna.
«JA!» ropte de.
«Da vil jeg gjerne se på jeg også» sa hun og satte seg sammen med barna.

Jonatan vil etterhvert være med å spille kort, men han vet ikke hvordan.  Han går bort og ser på og spør de andre «Hva er det?  Hva gjør dere?»
«Vi spiller kort» svarer Kasper «..du kan få være med en annen gang»

«Nei, jeg vil være med nå jeg» sa han og begynte å ta av kortene.

«NEI» sa de andre.

«Åh – banket det på?  Se der borte a..» sa Jonatan.
Jesper reiste seg for å gå og se..  Da tok Jonatan plassen hans.  Da Jesper kom tilbake så ville han fortsette å spille, men Jonatan sa at «Nå er det MIN tur!»

Keiserinnen reiste seg.  «Nei, sånn kan det jo ikke være» sa hun og gikk bort for å hjelpe røverne.  Det ble en liten prat om hva de holdt på med, men de ble raskt enige om at de ikke var enige.

Keiserinnen klarte å få røverne til å lytte til hverandre, og med hjelp og mange forslag fra barna så klarte Keiserinnen å hjelpe røverne til å endelig klare å spille sammen.

Nå blir Keiserinnen også stolt over hva hun har klart å hjelpe røverne med.  Og nå vil hun videre i sitt eget eventyr.  Hun rusler avgårde.

«Men hva er det som ligger igjen på bordet?» undret røverne.  Det var Keiserinnens kart.  De tok det og kikket på det..  Det var en labyrint, det var høner og mye rart.  Og så var det…
«HA HA – DER ER JO VI!»
De syntes det var gøy, og jommen begynte de også å tegne på det selv også.

Men så begynte de å bli litt rastløse.
«Hadde det ikke vært godt med litt godsaker nå?»
«Jo, også er jo vi så gode til å samarbeide nå!»
Så da tok de med seg sekker, bøtter og lykter og ruslet av sted.

Da de hadde gått kom Keiserinnen tilbake..
«Hvor ER kartet mitt?»
«PÅ BORDET» ropte barna.
«Ja, se der ja» sa hun og plukket det opp.
«Næmmen – det har kommet på en NY tegning på kartet mitt; en SKILPADDE!»

Så var denne temasamlingen over – og hvem vet hva neste samling vil bringe?