Da vi kom ut på fellesrommet så var den helsprøe professoren der og han holdt på å pynte med gullsnører og det å henge opp og få lys i alle stjerner og julelys.  Han forklarte at han holdt på å pynte og ordne klart «..for i morgen er det jo 1. desember – og da pynter man jo til jul»

Plutselig kom Keiserinna ruslende inn og hun holdt på å nøste opp et gullsnøre – det samme gullsnøret som professoren hadde brukt i sin julepynt.  Hun forklarte at det var hennes snøre, og fortalte om den lille snille Ulven og om Krøsus som hadde lurt henne.

Professoren lyttet og forstod.  Til slutt hjalp han Keiserinna med å samle alt gullsnøret hennes.

Keiserinna: «Men hva gjør du?»
Professoren: «Jeg lager lys og god stemning til jul.»
Keiserinna: «HJUL?»
Professoren: «Ja, det ruller mot jul nå!»
Keiserinna: «RULLER?  HJUL?  A-HA!  NÅ skjønner jeg. Jeg kan hjelpe!» sa hun og forsvant avgårde..

Professoren fortsatte å tenne lysene, med mer eller mindre hell, og noe irritasjon og men dårlig med sinnemestring.  Det vil si, han mestret det på sin måte med å brøle litt og slenge litt ting fra seg.  For det var en stjerne han ikke fikk lys i.  Og han sjekket; ledningen var hel, ledningen satt i...  Joda, alt lå til rette og var riktig.  Professoren ble sint og oppgitt, skrudde ned lyset og satte seg til slutt for å lese en bruksanvisning.

Det var ganske mørkt.  Og stille.  Det eneste professoren gjorde var å lese.
Fra sidelinjen kom Tannfeen flyvende inn med en lykt. Hun visste at det var natt for det var ganske mørkt.
Men nei; der satt det jo mange barn og de var jo VÅKNE – hvorfor det??
«Hei, hvorfor i alle dager er dere våkne nå? Det er jo natt! Jeg har kommet for å hente tenner. Jeg trenger tenner. Er det noen glass her?  Noen glass med vann?  ..og tenner?»
Noen barn ble litt tøffe og sa de hadde løse tenner, men det gikk fort over da tannfeen kom med en tang.

Professoren kom seg ut av bruksanvisningen og begynte å prate med tannfeen.  Han fortalte også om julelysene og julestjerna som ikke ville lyse.
«Jeg har jo sjekket ledningen, jeg har sjekket bruksanvisningen og jeg har sjekket...» fortalte professoren.
Men tannfeen avbrøt: «Men det der er jo en magisk julestjerne – den bruker ikke strøm.»
Og der ble det en oppildnet diskusjon.  Tannfeen prøvde å fortelle om magi og den helsprøe professoren forsøkte å si at «magi finnes ikke» og så ble han ganske så ufin og ville ikke høre på tannfeen.
Tannfeen ble irritert og oppgitt mens professoren bare ble sint og ufin og begge snakket i munnen på hverandre.

Da begynte etter hvert tannfeen å komme med tips til professoren.  Tips så han kunne roe seg ned.  Det var tips som å ha henda i lomma, telle til ti..  «Nei, du må jo telle sakte!» måtte hun legge til da professoren forsøkte å vise hvor fort han kan telle og at det ikke hjalp.
«Åh, men du kan telle tennene dine – med tunga..»
Nye forsøk fra professoren, som overrasket kunne konstatere at jo; det virket.

Så kom Keiserinna inn trillende på et hjul og avbryter: «God hjul!»
Det ble et oppbrudd i krangelen mens de forsøker å forstå hverandre og få klarhet i forskjellen på jul og hjul.
Så tiltok diskusjonen igjen og både professoren og tannfeen snakket i munnen på hverandre.  Keiserinna lærte de to kranlgefantene å lytte til hverandre.  Hun hadde jo faktisk lært NOE av Krøsus..

Begge fortalte sin side av saken og de valgte løsning sammen; teste magi.
Keiserinna prøvde magi på stjerna, men det funket ikke.  ..for Keiserinna sin magi funker ikke i vår verden.

Professoren ble raskt eplekjekk: «Hva var det jeg sa??»
Men Tannfeen tok plassen sin og viste: «NÅ kan dere se hvordan magien fungerer.»
Hun tok en av professorens julekuler og skulle tenne den med magi.  Professoren kunne fortelle at «DET går IKKE – for den HAR IKKE LYS den der!»
Men tannfeen tente kula ved å blåse på den.
Professoren kunne nesten ikke tro sine egne øyne.

Så fikk tannfeen alle barna til å være med på å si et magisk vers.
Stjerna tente.
Alle ble tause av beundring.

Tannfeen syntes Keiserinna hadde lært mye om konfliktløsning, så hun vil gi henne en gave: «Vil du ha en tann?»
«Nei takk, men jeg trenger påfyll til tryllestaven min. Jeg mangler gul....» svarte Keiserinna.
Tannfeen fylter på gul i tryllestaven, før hun skulle fly videre.

«Hvor skal du?» undret Keiserinnen.
«Til Kardemomme By, der er det noen røvere som har MANGE løse tenner.» svarte tannfeen.
«Kardemomme By?»
«JA! Et morsomt land, med folk og røvere – sjekk kartet ditt!» svarte tannfeen.
Keiserinna: «Røvere?» spurte hun og tok frem kartet.  «Er det disse? Den gule veien?»
Tannfeen: «Ja, bare bli med, du møter dem etter jul!   Kom igjen, reisen er lang!»