Meny
Forside
Søråsen 20B 1356 Bekkestua Vis på kart
Telefon: 67 12 55 76 Send oss e-post
Redaktør: Merete Andersen
Temasamling 2: Storeulv, Lilleulv og Keiserinnen

Mål: Barna lærer mer om å kjenne igjen følelsene sint og glad.

Den lille snille ulven; Lilleulv

 

Den store stygge ulven; Storeulv

 

 

Storeulv, også kjent som «den store stygge ulven», kom inn på fellesrommet der vi satt.  På ryggen hadde han en striesekk og han var veldig fornøyd og glad.  Han snakket om at han var sulten og så satte han seg ved et bord og begynte å ta frem kjøttmat fra sekken sin.  Så viste han frem skinke og en svinelabb og så snakket han om bacon, svineknoker, skinke, svin indrefilet og mange andre ting man kan lage av griser.  Storeulv elsker å spise grisekjøtt...

Men så kom Lilleulv inn og han ble litt sint, for Storeulv satt og spiste kjøtt og ikke noe grønnsaker.  «Vi var jo enige om at du skulle spise grønnsaker også!!  HVOR er grønnsakene??»

Storeulv løy og sa han allerede hadde spist opp grønnsakene.
Så fikk Lilleulv øye på hva slags mat det var Storeulv hadde og da ble han enda sintere; «Spiser du GRIS??  Du spiser vel ikke vennene mine???»
Nok en gang løy Storeulv og sa at «Nei, jeg har IKKE sett de tre små griser jeg..  Dessuten så har jeg kjøpt dette kjøttet i butikken.»

 

Lilleulv er misfornøyd med kjøttspisingen til far. Han spiser jo aldri grønnsaker. «Hva med gulrøttene vi har dyrket?»  Lilleulv tok frem grønnsak etter grønnsak og han snakker om dem som de er verdens sunneste OG deiligste mat, men Storeulv klarte ikke å spise det – han skar grimaser og brakk seg.

   

Lilleulv kikket skeptisk på far og spurte «Har du sett vennene mine forresten? De tre små grisene? De var ikke hjemme i hverken i stråhuset, trehuset eller murhuset.»
Storeulv svarte at «Neeeei, de har jeg ikke sett.» samtidig som vi kunne høre gryntelyder fra Storeulv sin sekk.  Og sannelig var det bevegelser inne i sekken også.  Storeulv ble tydelig nervøs og hysjet på sekken sin, mens Lilleulv ble mer og mer skeptisk.

Plutselig kunne vi se en gris komme ut av sekken og Storeulv prøvde å forte seg og stappe den tilbake i sekken.  Første gangen gikk det bra, for Storeulv, men så kom grisen ut og Lilleulv fikk øye på den.
«FAR – GI MEG SEKKEN!!! DU HAR TATT VENNENE MINE!!!» ropte Lilleulv sint til faren sin.

Lilleulv prøvde å ta sekken fra Storeulv som på sin side prøvde å stikke av.  Lilleulv klarte å ta sekken og da ble han kjempeglad, mens da var det Storeulv som ble sint – for Lilleulv hadde jo tatt maten hans.  Storeulv prøvde å ta sekken tilbake og slik holdt de på mens de løp rundt oss, mellom oss, ut fra fellesrommet, nedover ganger, tilbake og overalt.

Plutselig fikk de se en merkelig dame..  «Se, en keiserinne» sa Lilleulv.  «En hva-for-noe?» spurte Storeulv.
«Jeg er en keiserinne» sa keiserinnen, «men hvem er dere og hvorfor krangler dere sånn?»
Da fikk Lilleulv og Storeulv fortelle, etter tur, hva som hadde skjedd med sekken, grisevennene, den sultne pappan og løfter om sunnere mat.

Keiserinnen var veldig forståelsesfull og hjelpsom overfor begge de to ulvene, men det ble raskt klart at her hadde de et vanskelig dilemma som ikke lot seg løse uten at noen ble lei seg.
Eller...?

Barna ble involvert og de fant løsninger som å la de tre grisene bli satt fri.  Dette var Lilleulv svært fornøyd med, men Storeulv var fortsatt misfornøyd. OG sulten. Hvor kan han spise noe som ikke er kjøtt? Men fortsatt gjør han mett?

Barna kom med forslag til hva man kan spise som kommer FRA dyrene.  Og til slutt foreslo noen egg fra høner! 

Keiserinnen spurte Lilleulv hva en høne er og hva egg er, og Lilleulv forklarte.

Da gikk det opp ett lys for keiserinnen, og hun fant frem kartet sitt der det hadde dukket opp en tegning av høner og noen egg på kartet.

«Denne veien må vi følge» sa Lilleulv og viste keiserinnen hvordan hun skal gå for å komme til Gubben Pettersen sin gård. «Den er nemlig full av høner som legger egg»
Storeulv smugkikket på kartet og snek seg avgårde «høne høne høne....» sa han fornøyd da han snek seg ut. 

Lilleulv og keiserinnen snur kartet riktig vei og de konkluderer med at Storeulv gikk jo feil vei – og så ler de av ham.
Lilleulv takker for hjelpen og så sier han hadet før han rusler til sitt.
Keiserinnen følger den røde sti til hønsegården og sier at «Nå skal det bli godt med egg.»