Vi sitter på fellesrommet da det kommer to griser inn.

"Nøff nøff - nå er det på tide å bygge seg hus.." sier den ene grisen.

Det viser seg at grisene er brødre og at de har blitt kastet ut av mamma'n sin.  Og ikke bare har hun kastet dem ut, hun har også advart dem om at det finnes ulver og at ulver kan spise griser.

Grisene går i gang med å bygge.  Storebror Gris bygger med store solide klosser og i tillegg limer han dem sammen.

Lillebror Gris derimot bygger med mindre klosser og han bruker ikke lim.  I tillegg ser det ut til at Lillebror Gris er stresset.  Ikke bare skynder han seg men han gjør ting så fort og ukontrollert at det går litt i ball for ham.

"NEEEEEI - nå RASER DET OGSÅ!!" utbryter Lillebror Gris.

"Ja, ja, du får bygge opp igjen da vel" prøver Storebror Gris, men han blir avbrutt av Lillebror:
"BYGGE OPP IGJEN??  Men det HASTER!  TENK om ULVEN KOMMER!"

"Ja ja, om han kommer så kan du jo bare komme inn til meg.  Jeg har jo masse plass som du kan.." prøver Storebror, men nok en gang blir han avbrutt av Lillebror Gris:
"NEI!  JEG vil ha mitt EGET hus faktisk!"

"OK da - greit for meg.." sier Storebror og bygger videre.  Storebror Gris er ikke så opptatt av å faktisk høre på Lillebror og hva dette handler om - bare løse de problemene Lillebror prater om.

"Men ÅÅÅÅÅHHHH - dette blir jo HELT feil!  Og nå FALLER det sikkert snart igjen også.." klager Lillebror.

"Men ta det litt kuli da vel - du stresser jo bare.." sier Storebror i håp om at det kan hjelpe Lillebror til å fokusere på oppgaven sin.

Men det virker bare som om Lillebror blir mer irritert.  Mon tro hvorfor han gidder dét liksom...?

"DUMME hus.  DUMME klosser.  DUMME ulven.  DUMME meg.  Jeg klarer jo INGENTING!" sier Lillebror Gris.

"Tsssssk.  Du er da IKKE dum" sier Storebror Gris og tenker at det sikkert kan hjelpe Lillebror.

"ÅÅÅÅHH - du skjønner INGENTING du!" avfeier Lillebror.  "Bu HUUUUU" sutrer han.

"Men Lillebror.  Er du LEI deg?" spør plutselig Storebror.

"JA for TENK!  Tenk om jeg ER det da??" svarer Lillebror.

"Åh, men Lillebror da.  Kom så skal jeg trøste deg" sier Storebror Gris.

"Men jeg har jo ikke TID til TRØST!  Tenk om ULVEN KOMMER!" sier en stresset Lillebror.

"Åååååh.  Så du er ikke så lei deg - du er redd?" spør Storebror.

"REDD ja?  JA!  Tenk om Ulven kommer og jeg IKKE HAR HUS da - da blir jeg jo SKINKESTEIK!" sier Lillebror fortvila og sparker til huset sitt.

"SE - det tåler jo INGENTING!!" klager Lillebror.

"Ja, det er jo ikke så mye til hus dette her.  Men du.  Om Ulven kommer så kan du jo bare komme inn til meg - huset mitt er stort og trygt det altså."  sier Storebror og prøver å trøste.

Nå føler Lillebror Gris seg sett og hørt og klarer å roe seg ned.  Og nok en gang begynner han å bygge opp igjen huset sitt.

Plutselig hører de noen lyder som kommer fra Lengre Bort.

"HYSJ - hørte du det??" utbryter Lillebror Gris nervøst.

"Ja.  Det kommer fra Lengre Bort.  Hva slags lyder tror du det er?" spør Storebror Gris.

"ÅH - TENK om det er Ulven da!  VI MÅ GJEMME OSS!!" sier Lillebror og kaster seg ned.

"Jeg kan være HELTEN - tra-la-la..." hører vi fra gangen.  Begge grisene har gjemt seg inne i husene sine.

Plutselig kommer den en underlig skrue inn: "AH - ENDELIG.  Her er eventyret om de tre små griser og ENDELIG kan JEG få være helten!" sier dragen stolt og fornøyd.

"Men hvor er disse griseguttene da?" undrer Dragen og snur seg rundt.  Dessverre så snur han seg uten å se seg for og da raser halen huset til Lillebror Gris.

"Å NEEEEEI - du RASTE huset mitt!  TENK om Ulven kommer NÅ da!!" klager Lillebror.

"Åh - det går bra.  Jeg er en DRAGE og jeg kan HJELPE dere!  JEG har kommet for å være HELTEN deres - i DERES eventyr" forteller Dragen stolt.

"DRAGE??" lurer brødrene Gris.

"DET ER INGEN DRAGER I DETTE EVENTYRET!" sier de i kor og kommanderer dragen bort vekk langt-der-i-fra.

Dragen blir lei seg og går bort og setter seg for seg selv.

Da kommer plutselig Ulven inn.

"FORT DEG LILLEBROR! Kom inn til MEG!" roper Storebror Gris.

Ulven ser seg forfjamset omkring før han spør "Men, hva har skjedd HER?  JEG skulle jo komme og blåse ned huset og spise grisen...  Og så er huset ØDELAGT og grisen er BORTE??"

Ulven ser seg rundt.

"Det var HAN som gjorde det" sier grisene og peker ut Dragen.

"DU??  Er du HER OGSÅ??" utbryter Ulven.

"JA.  Det er jeg VEL!  JEG har jo kommet for å være HELTEN" forteller Dragen.

"Helten?  HELTEN??" spør ulven.

"Du er meg LITT av en HELT liksom.  Nå får jo ikke JEG noe MAT.  Er det SÅNN helter holder på liksom??" spør Ulven anklagende.

Ulven prøver å komme seg inn til grisene, men uten hell.  Huset er alt for sterkt.

Grisene begynner å erte Ulven.

"ÅÅÅÅH!  Dessuten ER det IKKE noen DRAGE i dette eventyret!!" klager Ulven.

"Jeg går til RØDHETTE og spiser dem ALLE sammen" sier ulven og går avgårde.

"HA HA!" sier grisene før de begynner å synge "Hvem er redd for den stygge ulv?  ..stygge ulv  ..stygge ulv"

"Men Storebror Gris.  Hva skal vi gjøre NÅ?" lurer Lillebror Grisen.

"Tja, vi kan jo alltids gjøre noe med huset ditt da eller?" svarer Storebror Gris.

"Men det blir jo aldri så sterkt som DITT.." sier Lillebror.

"Tja, hva om vi drar ned på Montér og kjøper noe lim?  Der jobber det en fyr som heter Christian og HAN kan ALT om sånt" sier Storebror.

Og det gjør de; de går til Montér for å kjøpe lim til Lillebror sitt hus.

Tilbake sitter Dragen - og Dragen er lei seg.

"Åhhh.  Jeg får ALDRI være helten.  Jeg VIL jo være HELTEN!" sier han og gråter sine modige tårer.

"Men VET du hva?  Jeg kan jo ikke GI OPP!  Jeg går etter Ulven - jeg går til Rødhette og så kan jeg REDDE HENNE OG BESTEMOREN!"  sier Dragen til seg selv og rusler avgårde.

Nok en gang har Dragen blitt avvist og nok en gang har han funnet pågangsmot til å prøve igjen.