Når vi kommer inn på kjøkkenet er det en gammel dame der.  Hun forteller at hun og mannen hennes gjerne skulle hatt et barn, men at de aldri har vært så heldige å få et.

Men som hun sier "I EVENTYR kan jo ALLTING skje - så nå skal jeg BAKE oss et lite pepperkakebarn!"

Kona viser stolt frem pepperkakegutten som hun har bakt.

Hun pynter pepperkakegutten så godt hun kan.  Stolt av pepperkakegutten sin løfter hun ham opp for å gi ham en klem, men så klarer hun å miste han på gulvet.

"Å NEI!!  Gikk det bra med deg?" utbryter hun på ren refleks.

Men som flaks er har det gått bra.  Og ikke bare har det gått bra, pepperkakegutten spretter opp og utbryter gledesstrålende
"JIPPI!!  JEG er pepperkakegutten!!"
..før han begynner å kikke seg rundt og lurer på hva alt er for noe.

Den gamle kona blir over seg av begeistring og begynner å prate om alt de skal gjøre sammen.  ..trygt og godt i stua.

"OJ - SE DER UTE A: EN HEL VERDEN Å UTFORSKE!" utbryter pepperkakegutten - han vil ut og se verden.

Den gamle kona stopper pepperkakegutten; "Du kan ikke gå ut - du vil jo bli SPIST!"

"HA - det er da INGEN som spiser PEPPERKAKEGUTTER!!  Ha ha ha - tøysekopp" avfeier han den gamle kona.

Og der står de: Kona insisterer på at det er for farlig å gå ut og pepperkakegutten insisterer på at det er tid for å gå ut.

Den gamle kona er redd for å miste pepperkakegutten og blir sint.

Pepperkakegutten vil ikke høre på den gamle kona og blir ildsint.  Han legger seg ned og hyler, gråter og protesterer for HAN vil nemlig ut og UTFORSKE verden.

Til slutt gjør kona en helomvending:
"Nei.  Vet du hva?"  Dette gidder jeg ikke - jeg kan jo bare bake en NY pepperkakegutt...  JA, dét gjør jeg!  Men da må jeg handle mer mel først" sier hun og rusler avgårde.

Tilbake står pepperkakegutten.

Alene.

Som et spørsmål.

"Men..  Men..  Men, hun kan da ikke bare GÅ - dette er MITT eventyr" sier han til seg selv.  Han finner frem en eventyrbok og finner sitt eget eventyr..
"SE da - her står det IKKE NOE om å bake en NY pepperkakegutt!" sier han.

Vel, uten noen gammel kone å krangle med er det på tide å utforske verden så pepperkakegutten rusler avgårde.

Plutselig kommer det ei høne ruslende forbi.

"Kom hit lille pepperkakegutt" lokker hun pepperkakegutten.
"..så kan jeg spise deg...." fortsetter hun litt lur i stemmen.

"Å nei du - den der går jeg ikke på.  Nå har jeg løpt fra den gamle kona så kan jeg vel løpe fra deg også høne-pøne" sier pepperkakegutten og løper fra henne.

Pepperkakegutten lurer på hva som skjer videre og slår opp i boken.

Da ser vi en ULV som kommer ruslende.

Ulven går bort bak ryggen til pepperkakegutten og skal akkurat til å ta en bit av ham, men akkurat da skvetter pepperkakegutten til og roper "BØ!!"

"UUUUÆÆÆÆH!!  Det var jo JEG som skulle skremme DEG - ikke MOTSATT!" roper ulven forskrekket.

"PHØ!  Det er ikke noen ULV i dette eventyret - så her gjør jeg som JEG vil!" svarer pepperkakegutten selvsikkert.
"Bare se...  BØØØØ!!" roper pepperkakegutten og gjør seg så stor han kan.

"UUUUÆÆÆÆH!!  Nei nå GIR du deg!!  Det er jo JEG som skal spise DEG" sier Ulven redd.

"SPISE meg??  Ha ha - nei, det GIDDER jeg IKKE!!" svarer pepperkakegutten.

"Men JO, jeg er jo SULTEN" sier Ulven.

Mens de to står der og krangler kommer reven luskende bak ulven.

"Hva gjør DU her?" spør reven.

"Jeg skal spise pepperkaken!" sier ulven litt fornærmet.

"Det er jo ikke DU som skal spise pepperkaka - det er MEG!" svarer reven.

..og sånn fortsetter de å krangle en stund.

Pepperkakegutten blir lei og setter seg; "Det er jo ikke SÅNN HER dette eventyret skal være!"

Men de andre hører ikke på han og bare fortsetter..

Plutselig hører vi en ny stemme: "TA-DAAAAAA!" sier dragen og kommer inn.

"JEG er DRAGEN og nå har jeg kommet for å være HELTEN!"

"Men i ALLE DAGER!!  Dette eventyret er jo helt på tur jo.  Nå kommer det en DRAGE også!"  sier pepperkakegutten til seg selv.

"DU får IKKE spise pepperkakegutten - det var VI som så han først for TENK!!" sier reven og ulven i kor.

"JEG skal jo ikke spise pepperkaka - jeg skal REDDE pepperkaka jeg.  Jeg er jo HELTEN.  Eller jeg KAN være helten da.." forteller dragen.

"Nei, altså..  Det ER jo INGEN DRAGER i dette eventyret" sier pepperkakegutten.

"Dette er jo BARE teit!!  Nå går jeg til de tre små grisene i stedet.." sier ulven og rusler sulten og skuffet avgårde.

"SE - nå gikk ulven.  JEG kan REDDE DEG!" forklarer dragen til Pepperkakegutten.

"HA HA HA HA!" ler både reven og pepperkakegutten.

"DET ER INGEN DRAGER I DETTE EVENTYRET!!" roper de begge fornøyde og så går de videre i sitt eget eventyr.

Men når reven og pepperkakegutten kommer til elva, bak teppet, så lurer reven pepperkakegutten til å sitte på halen, så ryggen, så nakken, så hodet og så kaster reven på hodet og sluker pepperkakegutten.

Reven kommer glad og mett tilbake og rusler fornøyd av sted.

"Altså, der kan man se; han BURDE ha latt MEG være HELTEN" sier dragen.

"Vel, det er ikke for sent.  Det finnes jo MANGE eventyr!!  Jeg tror sannelig jeg kan forte meg til de tre små griser - DER får jeg kanskje være helten!" sier dragen og rusler avgårde...