
Dragen kommer ruslende med en prinsesse i lenker - han har nok fanget henne. Prinsessen virker relativt fornøyd, men dragen virker misfornøyd.. Hva er dette - er det prinsessen som har fanget dragen i stedet?
Dragen lenker fast prinsessen til en stolpe ved hulen sin..

"Jeg ER altså SÅ lei! Nå har jeg fanget ENDA en prinsesse - og gjett hva. Jeg VET hva som kommer til å skje nå; snart kommer det en ridder eller noe og skal redde henne og så må jeg være skurken - IGJEN!" klager dragen.

"Du dragen? Lovet ikke du meg en trone? En trone til en prinsesse som meg? Du vet jo at jeg er en prinsesse og må ha noe å sitte på..." sier prinsessen yndig.
"TRONE?? Har du SETT deg rundt eller? Jeg er en DRAGE.... Der er det en dragehule - der sover jeg. DU kan sette deg HVOR du vil for min del.."

"VRØØØØ!!" brøler dragen og viser at han liksom er en skummel drage.
"Ser du - jeg skal liksom være SKUMMEL jeg!" forklarer dragen.

"Men du dragen - jeg er jo en PRINSESSE og jeg må jo behandles deretter..." sier prinsessen glad og fornøyd.
"Jeg må jo ha en trone - sånn som jeg har hjemme. Jeg er ikke kravstor altså - den må ikke være HELT lik, den kan jo være større for eksempel. Også må jeg jo ha en sånn stor seng med MANGE madrasser. Du vet, sånn med slør og sånt. Og MANGE puter - ikke BARE pynteputer da..." fortsetter prinsessen nesten litt drømmende.
"Altså - her er det INGENTING sånt" forteller dragen oppgitt før han fortsetter; "Det du ser er det du får!"

"Men hva med litt te da? JA, vi kan jo ha te-selskap Dragen" sier prinsessen fornøyd.
Dragen går med på at de kan ha te-selskap og forsvinner inn i hulen sin.

Dragen kommer ut med te og to kopper og sjenker oppi te i koppene.
"Nei, men hallo liksom - hva er DETTE da Dragen?? Denne teen er jo ALT for kald. Har du ikke VARM te liksom? Du er jo en DRAGE - du har vel flammer og sånt - har du ikke?"
Dragen blir litt fornærmet og svarer at "Jo, KLART jeg har flammer. Bare SE her da!" sier han, tar tekannen og brøler litt flammer på den. Så serverer han på nytt te til prinsessen.
Prinsessen blir fornøyd, men når hun smaker på teen skvetter hun til: "AU!! Altså Dragen.. Nå er den jo for VARM da!" klager hun.
"ÅH - blir du ALDRI fornøyd eller? Kan du ikke bare VENTE litt liksom?" klager dragen.
"Altså, jeg er PRINSESSE og jeg pleier IKKE å vente altså.." sier prinsessen litt indignert.
"Herre mitt drageegg.." klager dragen og heller litt kaldt vann i teen.
"Se DER ja - nå ble den mye bedre! Hvorfor gjorde du ikke det der med én gang liksom?" undrer prinsessen.

"Men du dragen. Dette skulle jo være et te-SELSKAP og så er det jo bare DEG og MEG her - DA blir det jo ikke noe selskap.. Du må jo skaffe flere folk. En prinsesse kan jo ikke ha et te-selskap ALENE med en DRAGE liksom - dét skulle tatt seg ut. Hi hi..." sier prinsessen.

"Altså, jeg får helt VINGESLAG av deg ass!" utbryter dragen. Før han fortsetter: "Dere prinsesser blir altså bare værre og VÆRRE! Dere skal ALLTID ha noe og dere vil ha MER og MER og ENDA mer!"

Plutselig kommer det en stor flott ridder ridende inn: "HA HA HA - JEG ER RIDDEREN OG JEG KOMMER FOR Å REDDE DERES HØYHET!"
"Åh, endelig kan vi bli ferdige med dette eventyret her.." mumler dragen for seg selv.
"Redde MEG? Men det er jo ALT for tidlig - vi er jo ikke ferdige med te-selskapet en gang" avfeier prinsessen.

"Te-selskap? Nei, det går nok ikke - du får bli med meg. Jeg har jo dresset meg opp og mannet meg opp og satt meg opp og ridd opp og nå må jeg nok ta deg med hjem gitt" forklarer ridderen.
"Nuvel, da får det bli selskap en annen gang da drage.." sier prinsessen.
"Men ridder. Om du skal REDDE meg så må du jo kjempe mot dragen! Åh - GØY!!" utbryter prinsessen.
"Hmm. Tja, jeg får vel friste" sier ridderen modig og stiger av sin stolte ganger.

Ridderen går mot dragen og gjør seg klar til kamp.
Dragen har på sin side gjort dette mang en gang og hopper elegant unna hver gang ridderen forsøker å ta ham.
..og sånn holder de på en stund...

..men til slutt får dragen nok
"Altså VENT nå LITT. TIMEOUT - jeg vil ha TIMEOUT!" utbryter plutselig dragen.
"Timeout?" spør ridderen.

"Ja, altså nå GIDDER jeg IKKE mere!" klager dragen.
"Gidder ikke?" undrer ridderen.
"NEI! Nå er det NOK! Altså, ALLTID må JEG være skurken. JEG vil jo være en HELT - sånn som deg!!" forklarer dragen.
"Men DU kan jo ikke være helten.." sier ridderen.

"Jeg skjønner at det liksom er en greie og sånt; ta prinsesser og sånt. Og riktig nok gjorde mamma og pappa det samme. Og bestefar. Og sikkert oldefar også. Men altså; JEG vil jo ikke være SKURKEN lenger. Jeg har lyst til å gjøre det JEG vil - være SNILL og kanskje REDDE noen!" forklarer dragen.
"Åh - ja, jo, det kan jeg jo saktens forstå" sier ridderen og trøster dragen.
"Ja, ikke sant? Men kan ikke du bare ta hu mase-prinsessa og dra da?" spør dragen.
"Joooooo, men jeg må jo på en måte redde henne da.." sier ridderen litt usikker.
"OK, men lat som du slår meg eller noe da og så kan jeg liksom tape og så kan dere gå" foreslår dragen.
"Ja, greit for meg" svarer ridderen.

"Ta DEN du" roper ridderen.
"Åh NEI og AU og sånt" roper dragen. "Filleren du er alt for sterk eller noe.." sier dragen og går unna.
"Ja, SÅNN skal det gjøres" sier ridderen stolt.
"Åh - FOR en RIDDER" sier prinsessen full av beundring.

"Sånn. Da får du komme da" sier ridderen til prinsessen.
"Men jeg er jo fastlenket. Tok du ikke nøkkelen fra dragen?" spør prinsessen undrende.
"Eh joda - det gjorde jeg sikkert" sier ridderen og tar frem en nøkkel og låser opp.

"Åh - min HELT" sier prinsessen.
"Ja, da er det bare å komme og sette seg på bak på hesten min" kommanderer ridderen.
"Nei. Jeg er PRINSESSE - jeg vil sitte FORAN" svarer prinsessen.
"Næh, det blir nok JEG som styrer denna" avfeier ridderen.

"Javel da, men pass på at ikke det humper for mye da - jeg vil ikke bli hestsyk.." advarer prinsessen i det de rir inn i solnedgangen.

"HA!! Der DRO de!! Nå er DETTE eventyret HELT FERDIG ASS!! Nå skal jeg faktisk dra og finne et ANNET eventyr der JEG kan få være HELTEN! Ha det på BADET dere.." sier dragen og forsvinner sin egen vei.