Aller først vil vi takke for den hyggelige sommerhilsenen og gaven vi fikk fra dere foreldre. Vi setter stor pris på oppmerksomheten og tilbakemeldingen.

Vurdering av barnehageåret 2025-2026
Her kommer en vurdering av barnehageåret som har gått. Vurderingen baserer seg på tilbakemeldinger fra dere etter brukerundersøkelsen, barneintervju med de eldste barna og personalets vurdering gjennom året.
Vi ønsker å takke dere for et fint barnehageår og for det gode samarbeidet. Vi vil også benytte anledningen til å ønske de fire maxi-barna våre masse lykke til med neste kapittel i livet – skolestart, samt Erle som nå flytter til varmere strøk. Vi og barna kommer til å savne dere!

Barnegruppen – vennskap, glede og humor
Vi opplever en barnegruppe med mye glede og humor. Barna er engasjerte og energiske, og vi ser mye godt vennskap på tvers av alder og kjønn. Hver dag ser vi barn som viser at de liker å være sammen og som er glad i hverandre, det er gjensynsglede når de møtes om morgningen, de hjelper hverandre når det trengs og de har mye omsorg og empati for hverandre. De spør etter hverandre hvis noen er borte en dag, og latteren sitter løst når barna er sammen. De store viser mye omsorg for de minste, de inkluderer i leken og hjelper gjerne til i påkledning eller ved matbordet. Barna er sosiale og liker å være med på det som skjer. Vi har jobbet for å etablere et klima som er trygt og godt for alle, der alle skal oppleve å ha venner og noen å leke med. Vi har brukt mye tid på å dele gruppa i små lekegrupper og skjerme god lek. På den måten sikrer vi at alle har noen å leke med, og at alle får ta plass i leken. Noen av barna trives best i leken i mindre grupper, mens andre syns det er fint å leke i stor gruppe. Vi ser ofte at leken setter seg bedre og varer lenger når gruppen ikke blir altfor stor. Samtidig ser vi mye glede og samhold i hele gruppa på avdelingsdager når vi leker og gjør aktiviteter sammen alle sammen.



Barnas kommentarer fra barneintervju – hvordan har du det i barnehagen?:
Det er bra for at jeg elsker å leke med vennene mine.
Jeg har det fint med å leke med venner og det er gøy å løpe rundt.
Det er bra å leke med venner.
Jeg liker å leke med alle vennene mine.
Barnehagen er bra fordi at der er gode venner her.
Barnehagen er bare bra!
Jeg liker å tegne og male og lage ting av leire og det gjør vi i barnehagen.

Videre arbeid
Vi ønsker å bevare det gode humøret, engasjementet og gleden i gruppa. Vi fortsetter å vektlegge arbeid med sosial kompetanse og jobbe med inkludering, samarbeid og kommunikasjon i relasjoner og lek, at vi lytter til hverandre og hører på hverandres innspill. I leken skal alle være likeverdige bidragsytere og det er plass til alle. Vi fortsetter å organisere i mindre lekegrupper der vi voksne er med å leke og støtte barna, samtidig er det viktig med felles aktiviteter med hele avdelingen for å skape gode minner sammen og styrke fellesskapet og samholdet i gruppa. Til høsten ønsker vi fem nye barn velkommen, og da er det viktig å ta de imot med åpne armer og inkludere dem på en god måte.

Sosial kompetanse/tema
Hver måned har vi hatt temasamling om «Tambar» som tar for seg temaer innen sosial kompetanse. Både barn og voksne gleder seg til temasamling og syns det er veldig gøy og spennende å se på. I løpet av året har vi vært gjennom temaene positiv sosial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, inkludering, konflikthåndtering, glede seg over andres mestring og etiske dilemmaer. Vi har vært gjennom følelsene glad, sint, trist, stolt, redd og sjalu. Vi bruker hverdagssituasjoner til å følge opp temaene og syns sosial kompetanse har kommet godt frem i samlingene.



På musehullet har vi har en gjeng som er gode til å hjelpe hverandre og som viser mye omtanke for hverandre. De inkluderer hverandre i lek og aktivitet, og de er raske til å hjelpe hverandre rundt matbordet, i garderoben og andre situasjonen. De store hjelper gjerne de små i alt fra å leke sammen, påkledning og smøre mat. De små har noen å strekke seg etter, som gir de store en følelse av å være et forbilde. Vi snakker mye om hva det vil si å være et godt forbilde for andre.

Barnas kommentar – «Hvordan tenker du at en god venn skal være?»
Man er glad og leker sammen og graver hull sammen.
Grei – det betyr å hjelpe folk og være snill – passe på at andre har det bra.
Glad og snill mot alle, at man hjelper andre og være et forbilde.
Man skal være hyggelig – si hei og spørre om andre vil være med på leken.
Grei og snill – at man leker sammen.
Snill og grei – at man hjelper hverandre.
At man sier hyggelige ting og inkluderer andre – at man spør om de vil være med og samarbeider om leken.
Snill – da leker vi sammen og har det hyggelig.



Videre arbeid
Vi fortsetter å jobbe med årshjulet vårt for sosial kompetanse og skal ha temasamling hver måned. Vi fortsetter å følge opp temaene og snakke med barna i hverdagssituasjoner, og har som mål å få frem temaene like godt i samlingene i året som kommer. Neste barnehageår vil temasamlingene bygge på boken «Det er ingen drage i dette eventyret». Vi fortsetter å jobbe med å bygge vennskap og trygge relasjoner. Vi voksne er tett på som støttespillere og veiledere. 

Lek
Barna på musehullet elsker å leke, og de leker gjerne fra de kommer om morgenen til de blir hentet. Barna liker godt å benytte seg av hele huset, og mange går gjerne på valg for å leke på andre avdelinger, mens noen igjen er mer hjemmekjære. På egen avdeling føler man seg hjemme, barna kjenner hverandre godt og vet hverandres styrker. Samtidig ser vi verdien i å leke utenfor hjemme også for å øve enda mer på lekekoder og hvordan tilpasse seg andre. Når barna går på valg velger de avdeling etter hvilke leker som er hvor, eller fordi de vil leke med venner som går på andre avdelinger. Det er mye god rollelek på «kjøkken-rommet» vårt, og på konstruksjonsrommet med duplo har det blitt bygget mange flotte konstruksjoner. De fleste barna kan være i leken lenge. Vi har delt i mindre lekegrupper for å bygge relasjoner og for å hjelpe alle å ta plass i leken. Da bruker vi rommene på musehullet, eller en voksen tar med seg en gruppe og går på en annen avdeling.



Barnas vurdering – «hva vil du helst gjøre i barnehagen?»
Jeg liker å perle, leke med duplo og leke på puterommet på smørøyet.
Leke gjemsel, spille spill og lese bok.
Jeg vil tegne, leke på kjøkkenrommet og duplorommet.
Jeg vil leke familie på kjøkkenrommet og krokodille i gangen.
Jeg vil leke med venner og hoppe på tjukkasen på trollstua.
Inne vil jeg leke på duplorommet, tegne, perle og leke på kjøkkenrommet.
Jeg liker å leke med dinosaurer på smørøyet, leke med magnetbrett og leke med venner på andre avdelinger.

Videre arbeid
Gleden av å leke skal vi bevare. Vi fortsetter å dele i små grupper for at alle skal få ta sin plass og bygge lekekompetanse, vi fortsetter å bruke huset og de andre avdelingene med en voksen. Med ny barnegruppe i august bruker vi tid på å sette gode og tydelige rammer for lekerommene for at leken og miljøet skal bli bra for alle.

Fagområdene/læring
Vi har jobbet jevnt gjennom året med å gi barna erfaring og læring innen de syv ulike fagområdene fra rammeplanen. Vi jobber etter en plan der vi fordyper oss i et fagområde to måneder av gangen. Vi planlegger og organiserer ulike aktiviteter og lekemiljøer ut fra hvilket fagområde vi har fokus på. Vi bruker spesielt fredag og avdelingsdag til dette.
Fagområdet «natur, miljø og teknologi» og «nærmiljø og samfunn» er to fagområder vi har hatt gående hele året. Vi har utarbeidet et årshjul for arbeid innen «natur, miljø og teknologi» der vi følger årstiden og tilrettelegger for læring hele året. På våren har det vært stor interesse og engasjement i å lete etter insekter og småkryp. Barna har vært med å så gulrøtter, sukkererter og sette poteter. Vi krysser fingrene for gode avlinger i år!
I vinter la vi vekt på å lære å kle seg etter vær og temperatur, og vannets ulike former.
Vi har også fulgt med på livet i fuglekassen, fra redebygging til eggene klekket. Dessverre overlevde ikke fugleungene i år heller, men barna får erfaring med liv og død i naturen.  
Vi jobber jevnt gjennom året med bærekraftig utvikling, vi sorterer søppel og avfall, og lærer om hvordan vi behandler leker og ting for at det skal vare lengst mulig og for flest mulig barn. Vi forsyner oss med det vi orker og øver på å lytte til kroppens signaler.



Barnas kommentar – «Hva har du lært i barnehagen som du ikke kunne før?»
Jeg har lært å perle med lille-perler.
Vet ikke – klatre i trær kanskje, sykle og lytte til andre.
Å skrive, stå på henda og være en god venn.
Lage fart på huska selv, stå på henda, balansere og å leke med venner – å være en god venn.
Å spikke.
Å være hyggelig og leke med andre.
Å slå hjul, stupe kråke og klatre i trær.

Videre arbeid
Vi fortsetter å fokusere på et fagområde to måneder av gangen, vi trives godt med den tilnærmingen. Vi tilrettelegger for aktiviteter og lek innenfor det fagområdet vi jobber med, og ofte bruker vi avdelingsdag på fredager til bestemte aktiviteter rettet mot det fagområdet vi jobber med. Vi fortsetter å jobbe for å finne morsomme og kreative måter å jobbe med fagområdene på.



Barns medvirkning
Barns medvirkning handler i det store om å få være sitt eget individ, med egne tanker og meninger som blir hørt og møtt, og på den måten påvirke miljøet rundt seg. Gjennom verbal og nonverbal kommunikasjon forteller barna hva de vil og hvordan de ønsker å ha det. Å være del av en gruppe handler om å påvirke miljøet rundt seg, og å bli påvirket av andre. Våre handlinger påvirker hva slags miljø vi har rundt oss – vi medvirker til miljøet. Barns medvirkning handler også om å få leke med den de vil og med det de vil, når de kommer med ønsker og forslag til aktiviteter og når de opplever at deres tanker og meninger betyr noe. Det er vår oppgave som voksne å møte barna i deres kommunikasjon, både den verbale og den nonverbale. Barna får påvirke sin hverdag og delta i beslutninger som angår dem. Barna kommer med ønsker til aktiviteter på avdelingsdager, og vi gjør vårt beste for å møte alle barnas ideer. Når vi lager mat, er barna med å bestemme hva vi skal lage. Vi ser og plukker opp barnas interesser og bygger på det i hverdagen når vi planlegger ulike aktiviteter.

Videre arbeid
Vi vil fortsette å legge til rette for barnas medvirkning i det daglige. Barna skal få valgmuligheter og oppleve at deres mening betyr noe. Det være seg for eksempel hva slags mat vi skal lage, hvilken aktivitet vi skal gjøre, hvilken lek som skal lekes, hvor vi skal gå på tur, eller hvilken bok vi skal lese. Vi opplever at vi fortsatt har forbedringspotensialet når det gjelder å bevisstgjøre barna på hva medvirkning faktisk er, og når de medvirker til miljøet rundt seg. Vi skal fortsette å snakke om hvordan vi påvirker miljø og hverandre gjennom handlingene våre. Vi skal være tydelige i dialogen med barna om hvordan deres innspill og valg har betydning. Dette styrker barns forståelse for sammenhengen mellom valg og konsekvens, og gir dem en opplevelse av å bli hørt og tatt på alvor. Gjennom daglige samtaler og refleksjoner skaper vi et miljø preget av tillit, respekt og medvirkning – noe som bidrar til økt trivsel og et godt psykososialt barnehagemiljø.

Kosthold
Vi har en årsplan/et årshjul for kosthold i barnehagen som vi har fulgt også dette året. Vi har fokus på og lager mat etter sesong en gang i måneden; det har blant annet vært grønnsaker, fisk, kjøtt, julemat, mat på bål, egg, mat fra annet land og hjemmelaget (sunn) is. Barna er med på hele prosessen, fra forberedelse og til maten blir servert. Det er stort engasjement hos alle, de liker godt å hjelpe til og syns det er gøy å spise noe de selv har vært med å lage. Vi oppfordrer alltid alle barna til å smake på det vi lager og serverer. Alle trenger ikke å like alt, men vi smaker og gir det en sjanse.



I barnehagen har vi fokus på sunne matvaner og gode valg. Vi dyrker våre egne grønnsaker på våren som vi høster på sommer/høst. Barna er med på hele prosessen fra frø til produkt. Vi serverer grovt brød og hjemmebakte grove rundstykker med diverse pålegg, rosagrøt (havregrøt), smoothie inni mellom, og frukt og grønt hver dag. Det er mye matglede og entusiasme i barnegruppa, og vi har fokus på å snakke positivt om mat rundt matbordet.

 

Barnas kommentar - Hvordan synes du vi har det når vi spiser sammen i barnehagen?
Rolig og hyggelig.
Det er fint – jeg liker når vi har rundstykker og kan smøre selv.
Fint – jeg liker at vennene mine er der og vi er sammen.
Bra – jeg liker å spise grøt.
Fint – vi tuller og prater og spiser.
Bra – jeg liker å sitte der jeg sitter og ved siden av den jeg er ved siden av.

Videre arbeid
Vi fortsetter å følge matplanen det kommende året og lage mat med barna etter sesong. Å legge til rette for gode matvaner tidlig i livet kan bidra til å fremme sunne vaner som varer livet ut, og det ønsker vi å bidra til.



Foreldresamarbeid:
Vi opplever et godt samarbeid og en god dialog med dere foreldre. Det er lett å prate sammen om stort og smått. Dere sier i fra når dere lurer på eller tenker på noe, og vi opplever at det er lav terskel for å si fra når det er ting å ta opp. Dere kom med tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen i vinter, og vi takker for veldig gode scorer. Fra dette har vi valgt ut punkter vi ønsker å forbedre og bevare.

Vi ser at dere har et godt klima og en god tone dere foreldre imellom. Dette er ikke bare hyggelig, men også veldig positivt for barna. Når dere ser alle barna, sier hei og prater med hverandres barn er dette med å bygge opp et godt psykososialt miljø, det bidrar til relasjonsbygging og samhold. Heftet om «psykososialt miljø» er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personalet i barnehagen for å skape et trygt og godt miljø og forebygge mobbing. Vi er en «be tilbake»-barnehage, som innebærer at alle barn som ønsker det får mulighet til å bli invitert med hjem.

Gjennom året har det vært flere felles arrangementer og vi takker for godt oppmøte på disse. Vi opplever dere som åpne og nysgjerrige, og både barna og vi syns det er hyggelig på de sosiale treffene vi har som påskefrokost, dugnad, lucia, høstfest og sommerfest. Dere arrangerer egne mamma- og pappatreff, og det gjenspeiles på felles arrangementer at dere har et godt miljø i foreldregruppa.

Videre arbeid
Vi vil jobbe for å bevare og opprettholde det gode samarbeidet. Vi fortsetter med å ha lav terskel for ekstra samtaler ved behov, enten det er dere eller vi som tar initiativet. Et godt foreldresamarbeid er viktig for å sikre barnas trivsel og trygghet. Utover høsten fortsetter vi å jobbe med punktene fra brukerundersøkelsen.

Informasjon:

Bilder av barna i MyKid

Vi vil informere dere om at bildene vi har lagt i MyKid er tilgjengelige fram til 15. juli. Etter dette vil de bli slettet. Vi anbefaler dere å laste ned de bildene dere ønsker å ta vare på i god tid innen denne fristen.

Musehullet neste barnehageår:
Fire maxi-barn går nå videre over til skolen. Tusen takk for mange fine år sammen i barnehagen og masse lykke til videre! I tillegg slutter Erle hos oss, og vi ønsker familien god reise og masse lykke til på nye eventyr.
Vi får dermed inn 5 nye barn på musehullet til høsten. Ett søsken og fire barn fra to nye familier.

Barnegruppa:
5 maxi-barn født 2021
4 barn født 2022 (en ny gutt)
4 barn født 2023 (en ny jente)
3 barn født 2024 (to nye jenter (en søsken))
1 barn født 2025 (en ny gutt)

Personal:
Det blir noen endringer til høsten når det gjelder personalgruppen på avdeling. Line flytter over til Trollstua og vil fortsette på småbarnsgruppa der. Det er heldigvis ikke langt over gangen, og vi vil fortsatt kunne være mye sammen.

Fra august ser musehullet slik ut:

-       Vilde 100% pedagogisk leder
-       Martin 100%
-       Janet 100% (småbarnsvoksen for musehullet)
-      

Ferieavvikling:
Nå går vi snart inn i ferieuker, og i juli (uke 29) vil det være sammenslåinger av avdelinger for de barna som skal være her. Det vil bli sendt ut plan og informasjon om dette til de det gjelder. 

Vi ønsker med dette å si god sommer og takk for et veldig fint barnehageår. Vi gleder oss til å ses igjen i august – men først en velfortjent sommerferie!