Målet nå var at barna skulle lære å be om hjelp på en god måte og at de kan møte nye situasjoner og nye mennesker med en positiv innstilling.

Skallmann holdt på med å bygge noe på verkstedet sitt, bare avbrutt av klokken som ringer for å fortelle han at han skal sove eller våkne eller spise.

Da Skallmann sov for n’te gang kom Keiserinnen ruslende inn.  Hun oppdaget Skallmann og begynte å lure på om dette var en skilpadde – for det var jo dét hun lette etter.

Så oppdager hun klokken og begynner å fikle med den og klokken begynte å ringe i tide og utide.  ..og Skallmann?  Han våknet, sovnet og spiste – i tide og utide.

«Hvem er du?  ..og GI MEG DEN KLOKKA – den er VIKTIG for meg!» utbrøt Skallmann da han endelig la merke til Keiserinnen.
Keiserinnen forsøkte å fortelle hele sin historie, men så ringte klokka (ENDA en gang, for nå var den jo ikke stilt riktig lenger) og Skallmann sovnet. 

Keiserinnen ble litt forfjamset og fornærmet.  Hun tok klokken og fiklet for å få den til å ringe igjen så Skallmann skulle våkne, men det fikk hun ikke til.  Og da ble hun mer og mer frustrert.  Hun maste, dyttet, sutret og klagde.

Da Skallmann endelig våkner igjen får han tilbake klokken sin og Keiserinnen får endelig begynt å fortelle sin historie.  Om hvordan hun kom til denne verdenen, om alle hun har møtt på sin vei og at hun forsøker å få tilbake magien sin..  «Og du MÅ hjelpe meg!!» sa hun med sutrestemme.
Skallmann forteller at han ikke jobber med magi, kun med teknikk og fysikk.  Men som flaks er så klarer Skallmann å lære Keiserinnen hvordan hun kan be om hjelp på en god måte.

Keiserinnen gjør så godt hun kan og prøver; «Skallmann.  Kan du hjelpe meg med å finne veien videre?»
Skallmann svarer at «Ja, jeg skal prøve å hjelpe deg.»
Men så ringer klokka igjen og Skallmann begynner å spise igjen.
Dette blir en liten prøvelse for Keiserinnen – for hun er utålmodig, men hun klarer å vente.

Til slutt kommer Skallmann på at han kjenner til to blå hjelpere (for blå er den fargen hun nå mangler i tryllestaven).  Så han tar frem en telefon og ringer de to blå hjelperne.  De to blå hjelperne sier seg villig til å hjelpe og Skallmann tegner veien videre på kartet til Keiserinnen.
«Men pass på at du går riktig vei, for den andre veien er det en drage.»

Joda, Keiserinnen skal passe seg for å gå riktig vei.  Så tar de farvel og Keiserinnen rusler avgårde, men feil vei…
Og Skallmann, han sier ingenting – for klokken har ringt og han sover……