Måneden som gikk
Vi er nå kommet godt i
gang med barnehageåret. Tilvenning av nye barn har gått veldig fint, de
begynner å bli trygge, og gruppa har blitt godt kjent med hverandre. Hverdagen
har fått flere av sine faste rutiner på plass og mange av de litt større barna
viser seg som gode rollemodeller for de yngre. De er hjelpsomme og greie mot de
yngre, tar de med i lek og viser og veileder.
Personalet på Smørøyet har
vært noe variert i august, men det har uansett vært trygge og gode voksne som
barna har følt tillitt og trygghet til. Fra september kommer også Andrea
tilbake fra permisjon og da skal vi være fullbemannet på Smørøyet.
Barnegruppa ser da slik ut:
4 barn født i 2018
4 barn født i 2019
3 barn født i 2020
4 barn født i 2021 (småbarn)
1 barn født i 2022 (småbarn)
De faste voksne på Smørøyet er, Adele, Axel, Andrea og Janet.
Janet følger småbarnsgruppa.
Vi har blitt godt kjent på
egen avdeling, og er akkurat ferdig med «besøksdager» til de andre avdelingene.
Gøy å se hva alle leke-rommene kan tilby. Mye ved dagsrytmen er nytt for flere
av barna, men de ser og hermer etter de som kan rutinene, og da går det som
regel veldig greit.
Barna er generelt gode på
å inkludere, og noen klarer å leke mange sammen. Det er ofte gøy, å leke mange
sammen, for eksempel i ha`n, togbane, familielek eller felles aktiviteter. Men
vi øver også på å se hva de som leker gjør, før man blir med i leken. De fleste
forstår at det blir deres tur å leke med noe, men at de må vente på tur hvis
det er mange. Det er alltid et ledig rom å leke på i Søråsen. Vi finner alltid
på noe, selv om et lekerom er «opptatt». Det er alltid litt vanskelig å forstå
for noen i starten, men etter hvert oppdager de at det er nok av leker og nok
av tid til å få leke med alt de ønsker.
Vi har hatt mye bøker/eventyr/fantasi
og sanger i samlinger i august. Sanger vi har sunget mye er: «Lurvelegg», «Har
du hørt historien om de tre små fisk», «Jeg er en liten undulat», «Hjemme i min
mammas hus (regle)». Småbarna har sin egen sangpose med egne sanger på
småbarnsgruppa.
Småbarna får ofte naturlig være med i de store barnas lek, og mange
respekterer og forstår at leken må bli annerledes når småbarna er med. Når de
store barna får et smil eller latter tilbake av Ole, da sier de: «SE, han
smiler!» De liker å se han smile, så da fortsetter de for eksempel å bygge noe
til han som han kan få, så får de smil i retur.
Sosial kompetanse/temaarbeid:
Vi har snakket om å være
omtenksomme og vise omsorg og hva det betyr. Nettopp å tenke på andre, for
eksempel, hvis noen er lei seg betyr det å bry seg, trøste og spørre hva som
har skjedd, prøve å hjelpe.
Det kan for eksempel være å forstå at andre også gjerne vil ha
«racersykkelen» og svare hyggelig når noen spør om å få låne den etter deg
(ikke si; nei, jeg skal ha den helt til ryddetid….) Syklene er populære og noe
alle ønsker å ha perioder av utetiden. En dag da flere hadde sykler, mens andre
halvveis ventet på at det skulle bli noen ledig, var plutselig Nils ferdig å
sykle, og ropte bort til Emil som var opptatt med noe annet, at nå var sykkelen
ledig hvis han ville ha den. Emil løp glad bort til Nils og overtok denJ Nils
hadde fått med seg at Emil gjerne ville ha en racersykkel.
Barna har vist mye omtenksomhet
mot hverandre. Når de ser og oppfatter at noen trenger hjelp, går mange bort å
prøver å hjelpe eller trøste. Hvis ikke de klarer det selv, kommer de å sier
ifra til en voksen. Hvis noen synes det er vanskelig å smøre på smør på
brødskiva, hjelper eller viser sidemannen, hvordan det kan gjøres.
De minste barna vet
kanskje ikke at det de viser mot hverandre er omtenksomhet, og hjelpsomhet, men
de får masse smil og oppmuntrende ord fra oss når de gjør gode ting.
Grønne
tanker –glade barn.
Vi vil arbeide med dette
psykologiske førstehjelpsprogrammet parallelt med sosial kompetanse. Det
handler om hvordan man kan bli mer bevisste sine egne tanker og følelser, og
takle de. Her har vi tenkebamsen grønn (gode tanker) og tenkebamsen rød
(vanskelige tanker) som vi kan bruke sammen barna. Alle har både grønne og røde
tanker, det er viktig å få fram. Men ofte kan man hjelpe fram de grønne tankene
når de røde er der, så finner de strategier på å komme ut av de vanskelige
tankene.
Vi har snakket om at
følelsene sitter i kroppen, men tankene er i hode og kan gjøres noe med.
Tankene styrer hvordan vi har det, de kan være «røde» eller »grønne». Mange har
masse å fortelle, følelser er ekstremt viktig for barna å dele og snakke om.
Det er ikke så lett i stor gruppe å snakke så alle får delt noe, så her må vi
bruke hverdagssituasjoner så godt vi kan.
Vi har også snakket om at
det hender noen gjør noe mot deg som ikke var meningen, ikke så seg for å
kræsjet med deg, eller sprutet sand på deg ved et uhell når de gravde i
sandkassa. At man må prøve å tenke at andre vil gjøre gode ting mot hverandreJ
Temasamlingen handlet også om omsorg og hjelpsomhet. Les eget referat.
Kosthold
Vi har sett hvordan det
står til med Kjøkkenhagen vår i barnehagen. Vi hadde plantet sukkererter, gulrøtter
og tomater. Sukkerertene har blitt spist opp etter hvert som de ble modne, mens
gulrøttene tok vi opp felles. Barna fikk plukke og vaske de før de spiste de.
Noen ble faktisk ganske store og fine. Tomatene har vi også plukket inn etter
hvert og delt de opp til lunsj eller tremat.
Vi skal ha oppskåret
grønnsaker som tilbehør til lunsj hver dag, tirsdager og torsdager skal vi
etter hvert ha ferske rundstykker. Havregryn med yoghurt, og smoothie har vi en
dag. En fredag i måneden har vi varm mat, som barna er med å forbereder og
tilbereder.
SEPTEMBER
Sosial kompetanse
I tillegg til omtenksomhet
skal vi ha fokus empati og rolletaking. Vi starter med følelsene glad og lei
seg. Barna skal lære seg å kjenne igjen sine egne følelser og vite hva de
trenger for å håndtere disse. De skal også lære om andres følelser og hva
de kan gjøre for å hjelpe andre. Temasamlingen vil handle om dette og vi følger
opp med samtaler og tegninger.
Tips til samarbeid med
hjemmet:
Hvis barnet ditt er lei
seg, så er det helt ok! Bekreft det: "Nå er du lei deg. Nå
gråter du masse. Du ble nok lei deg fordi...." Da føler barnet
seg sett og forstått. Når barnet er sikker på at du forstår, er de mer
mottakelige for hjelp. Da kan vi for eksempel si: Jeg vil gjerne hjelpe deg,
men da må du først stoppe å gråte, så kan vi snakke sammen. Hvis barnet er
glad, kan man snakke om hva som gjorde barnet glad. Bevisstgjøring av egne
følelser er viktig. Og tankene er de som kan styre hvordan du har det.
Her vil jeg også minne om
et hefte vi har lagd sammen dere foreldre tidligere. Her kom det opp ulike
punkter vi har ansvar for å følge opp for at vi skal ha et godt psykososialt
miljø. Disse punktene blir tatt opp på foreldremøte for evt. innspill.
-Åpenhet om barnas psykiske miljø
-Søråsen barnehage er en «be tilbake» barnehage:
-Søråsen barnehage arrangerer ulike
sosiale sammenkomster:
-Bursdagsinvitasjoner:
Hele hefte finner du på hjemmesiden
vår under: Dokumenter, Barnas
psykososiale miljø. Under dokumenter finner dere også Plan for psykososialt miljø fra kommunalt nivå.
Kropp, bevegelse og helse / Nærmiljø og samfunn
Valg (at de store barna
kan velge hvor på huset de vil leke) starter opp nå fra september. Det er mange
rom i barnehagen å leke på, og når alle disse er i bruk er barna godt fordelt
og har god plass og tid å fordype seg i leken sin. Er det mange barn på en
avdeling er det helt sikkert et sted det ikke er så mange. Vi følger, og leker
sammen barn på andre avdelinger. Noen er store nok til at vi kan ringe og avtale
at de kommer over selv for å leke.
Vi skal ha fokus på
kroppen, øve på å tegne kroppen, bevegelsesleker med fokus på kroppsdeler,
sanger om kroppen. Hode skulder, kne og tå og Jeg har to øyne er to aktuelle
sanger. Vi skal ha hinderløyper og trafikkgrupper.
Vi skal ha tre
trafikk-uker i september. Når vi går tur snakker vi om hvordan vi forholder oss
til trafikken. Vi vil ha samlinger, oppgaver og lek hvor trafikk er tema, blant
annet sykkel-lek i utetiden med veier, skilt og ulike oppgaver.
Tips til foreldre: Følg trafikk-reglene;)
Natur, miljø og teknologi
Årstiden:
Høst er en årstid vi
høster mye av naturen. Vi konsentrerer oss om grønnsaker, frukt og bær. Barna
skal være med å lage noe av grønnsaker. Barna skal lære noe om hvor ulike
grønnsaker vokser, hva som skal til for at de skal vokse osv.
Naturfenomen: På høsten
blir det kjøligere (trenger mer klær) og tidligere mørkt (vi trenger refleks).
Vi vil reflektere og undre oss litt sammen om dette, hvordan jorda og sola er i
forhold til hverandre. Vi kan samtale om temperatur og klær.
Bærekraftig utvikling: Barna
deltar i sortering av papp og papir fra annet søppel. Vi bruker oransje pose og
pappcontaineren ute. Vi jobber også for at barna skal redusere forbruk av blant
annet tegnepapir. Barna øver seg på å fylle arkene, og gjerne bruke baksiden
også. Ved måltidet jobber vi med at de skal kjenne etter, og forsyne seg med
det de orker å spise og drikke.
Aldersdelte grupper
Onsdager er
gruppe- dag. Da møtes alle barna i barnehagen på hvert årskull i en egen
gruppe. (Bort sett fra småbarna, de har sin faste gruppe hver dag). Gruppedagen
er blant annet for at barna skal møte hverandre lettere på tvers av avdeling
siden vi ikke er så mange i hvert alderskull på hver avdeling. Vi jobber for at
alle gruppene skal ha en personal fra egen avdeling på gruppa, så de har en
kjent voksen. Men det kan skje at det ikke er det hver gang, men det har vi
erfaring på at også går fint. Alle barn er sammen noen barn de kjenner fra egen
avdeling, og alle voksne på huset jobber kontinuerlig for å ha en god relasjon
til alle barn i barnehagen. Vi starter opp med grupper onsdag 30/8J
Småbarnsgruppa Les eget nyhetsbrev også
for småbarna.
Maxigruppa
Les eget nyhetsbrev også for maxigruppa.
Div. info:
Tirsdag 12.sep. Foreldremøte.
Su- arrangement torsdag 21.sep fra kl.15.30. Nærmere info kommer.
Skolens høstferie er i uke 40. Hvis noen skal ha dager fri er det fint hvis vi får vite det så raskt som muligJ (fint om personal også tar fri når barn har fri)
Utviklingssamtaler vil gjennomføres i september og oktober.