Sos.komp: Empati og rolletaking
Hensikt: Barna skal lære å gjenkjenne når andre er lei seg/redde og at det kan variere avhengig av person og tid.
Hvordan: Å gjenkjenne og være i stand til å sette ord på egne og andres følelser (lei seg/redd).

Psykologisk førstehjelp: Redd / trist.  For å bli mindre redd / trist
Hensikt:
-Barna lærer hvordan gjenkjenne redsel
-Barna lærer at det er bra å være redd for å unngå farer
-Man kan bli redd selv om situasjonen ikke er farlig.
-Noen tanker forsterker engstelse/frykt - hva kan de selv gjøre for å bli mindre redd?
-Barna lærer å gjenkjenne tristhet
-Barna lærer om trøst og omsorg for seg selv og andre


Barn lærer om hvordan de kan gjenkjenne sinne, og at det er bra man kan bli sint.
Barna lærer at noen ganger blir man sint selv om det ikke har skjedd noe dumt, og noen ganger overreagerer man.
Barna lærer at noen tanker forsterker sinne, og hva de kan selv gjøre for å roe seg når det trengs.

Hvordan:
*Bidra selv, vis glede. Gi oppmerksomhet til de barna som deltar aktivt ned både ord og kropp, det forsterker aktiv deltakelse. Når barn er forsiktig, bidrar, husk å anerkjenne dette. Sette ord på det som skjer.
*Snakke om sinne, vis med ansiktet og kroppen hvordan sinne kan se ut, og la barna høre på sint stemme.
*Vis hvordan man kan roe seg ned når man er sint. Ikke slå, men gå. Putt hendene i lomma! Ta et skritt tilbake.

Lille Hopp kom i barnehagen og var veldig trist og lei seg fordi vennen hans Skallmann var borte. Lille Hopp vekslet mellom å være lei seg, frustrert og på grensen til sint da han kom med uttalelser som "Jeg skal ALDRI være glad igjen.." eller "Jeg skal ALDRI gjøre NOE annet... ..før Skallmann kommer tilbake!"

I bakgrunnen kunne vi se at Ulven satt og sov..

Etter hvert fant Lille Hopp en bakebolle med mange ting og han begynte å utforske det som lå oppi. Det var en tom pakke med bakepapir, en visp, en boks med korn, lokk, litermål og en dommerfløyte.

Lille Hopp utforsket og begynte å lage lyder med de ulike tingene - og da glemte han til tider at han savnet Skallmann og ble faktisk glad. Dessverre så vekket han Ulven.. Ulven skvatt av de høye lydene og han ble ganske redd.

Ulven forsøkte å få Lille Hopp til å slutte.. Men han hørte ikke. Til slutt ble Ulven så redd at han ble sint og forsøkte å ta fra Lille Hopp alle tingene. Det ble en del krangling, men til slutt så klarte de å sette ord på følelsene og opplevelsene sine; - Lille Hopp fortalte at han var lei seg fordi vennen hans var borte - Ulven føyde da til at det er ikke farlig å være lei seg. - Ulven fortalte at han har så store ører og hører veldig godt og at det gjorde vondt med de høye lydene - så da ble han redd. Da var det Lille Hopp sin tur til å tilføye at det ikke er farlig å være redd heller... Samtalen gikk litt frem og tilbake og de forsøkte å finne løsninger. Og til slutt klarte de å finne en middelvei.

Det hele sluttet faktisk med at de spilte en av BlimE!-sangene og danset. Dette ble barna også med på og de danset og lo helt til både Ulven og Lille Hopp hadde danset seg hjem igjen..