SMØRØYET
Barnehageåret
er snart ved veis ende, og det er på tide å se tilbake på hvordan året har
vært.
Restriksjoner
på grunn av covid har preget deler av dette året også. Likevel føles det ikke
sånn akkurat nå, fordi vi rakk å få noen normale måneder nå på slutten av
barnehageåret (også mye av høsthalvåret var normalt). Vår pedagogiske modell
med å samarbeide og leke på tvers av barnehagen har endelig kunnet gjennomføres
som normalt. Det gjorde oss godt:)
Sosial kompetanse/tema. Barnehagens
arbeid med sosial kompetanse har felles utgangspunkt i temasamlingene vi lager
for barna. Vi opplever at dette har stor felles verdi, det samler oss om noe
betydningsfylt, og barna er veldig engasjerte. De får et empatisk blikk, og
ønsker at det gode skal skje. At vi personalet bruker oss selv som skuespillere,
opplever vi at gjør et ekstra bra inntrykk på barna.
Vi synes vi har mange lange lekeøkter hvor barna ikke trenger å bryte opp leken. Dette skapte ro rundt barna, og mindre unødvendige forflytninger. Å
ha noen gode venner/lekekamerater er noe av det viktigste av alt, og er et av målene
i Søråsen barnehage. Det er sjelden barn som ses alene, da er det i kortere
perioder for å «hente seg inn», ta en pause, for så å komme i gang med lek
igjen. Alle har noen de helst fortrekker å leke med, men vi opplever at de
fleste klarer å leke variert og med mange ulike barn. Jeg har snakket med noen av 3-4-og-5 åringene, og de
sier de har mange å leke med, alle har også 1 eller 2 de liker litt ekstra
godt. Det gjenspeiler det vi ser i hverdagen.
Noen sier også at de har venner
på andre avdelinger.
Vi
ser mye inkludering, barn som bryr seg/trøster, hjelper til, og ikke minst
leker i blandet aldersgrupper. Da læres de yngre opp, og får med seg god læring fra de eldre rollemodellene.
Det
tar alltid en del tid før nye barnegrupper får «satt seg». Både de som har gått
her i flere år, og de nye barna trenger alle tid på å bli kjent og trygg på
hverandre. Utover vårhalvåret har vi derfor sett best resultater av det vi har jobbet
for. Alle har etablert gode vennskap og kjenner styrkene og svakhetene til
hverandre. De eldste barna begynner også å «kjede seg litt» fordi de begynner å se
fram til skolen, som det forberedes og snakkes mye om de siste par månedene i
barnehagen (sånn skal det på en måte være også...)
Barna er veldig engasjerte og tar mye kontakt med voksne, de er ivrige og vil ha oppmerksomhet. Det betyr hvert fall at de er trygge og kan si ifra. Vi kunne likevel ønske at de oftere klarer å vente på tur, gjennom erfaring skal de oppdage at det blir deres tur også;)
Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi
har støttet og veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Som utgangspunkt
for samtaler, har vi brukt temasamlinger, bøker og Psykologisk førstehjelp, som verktøy for å snakke om følelser. Barna er gode på å se andres
følelser, og noen er også veldig gode på å snakke om sine egne.
På intervjuene sa barna at de
hadde det fint og gøy i barnehagen, men det hendte de ble redd eller lei seg
hvis «noen slår meg» (da gråter jeg, så hjelper en voksen meg), «jeg er redd
for natten, at det er mørkt», «redd når noen skremmer meg», «lei meg hvis jeg
har falt og slått meg», «hvis jeg savner noen, mamma eller pappa eller
Maricarmen», «redd for å bli alene, pappa kom bort fra meg en gang», «redd for
brannalarmen», «lei meg når jeg har en løs tann…» «Redd? Nei, jeg er alltid
glad jeg!» Men etter litt oppfølgingsspørsmål, var visst hun også redd og lei
seg for ting. Heldigvis! en viss dose med vanskelige følelser er bare sunt, så lenge man kommer godt
gjennom de.
Hvis voksne avventer litt med å reagere og heller ser hvordan barna selv klarer å løse situasjonen, klarer de det veldig ofte på en
bedre måte seg i mellom, enn om en voksen skal bryte inn. De er i hovedsak omsorgsfulle og
samvittighetsfulle barn.
Hva gjør vi videre? Vi fortsetter å jobbe for at alle
får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg
verdifull i lek og aktivitet. Vi vil forsøke å ha tydeligere forventninger til barna, snakke oftere med barna i fellesskap, om hvordan vi vil ha det sammen. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for
hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og
vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima.
Vi fortsetter med samme metode rundt jobbing med sosial
kompetanse. Vi tar utgangspunkt i en bok vi jobber med gjennom hele året. Fra
høsten blir det «Bamse – verdens sterkeste bjørn».
Fagområder
Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt
barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene. I
høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt
fokus på de andre (les månedskrivene).
De siste månedene har naturlig nok natur, miljø og
teknologi vært fagområdet vi har brukt mest. Fugler har det vært spesielt mye
oppmerksomhet mot, da fuglungene ikke overlevde i fuglekassa, og en trost har
fått fuglunger i et rede i klatrestativet, mens hakkespettunger skriker intenst
i ett hull i treet ved spikkeplassen. Gøy å ha de så tett på:)
På spørsmål om de
lærer noe i barnehagen svarte de: «Jeg lærer om maur, når man stikker en pinne
i maurtua da løper maurene rundt og rundt og spyler syre ut, det lukter skikkelig sterkt», «man mister
tenner og får nye», «vi lærer å spørre om vi kan være med i leken», «å skrive
bokstaver og tall», «vi lærer å ikke slå hverandre», «Indie lærte meg å hoppe av
huska», "Johanne har lært meg å gjøre noen triks på båten", «jeg har lært å
sykle på to-hjul-sykkel», «vi lærer å gjøre snille ting. Gjøre hyggelige ting
mot mennesker og hunder», «smake på forskjellige ting»
Hva gjør vi videre? Fagområdene fortsetter å ha sin
plass i barnehagens årshjul. Vi synes mange har lært seg å ta godt vare på liv i
naturen, kanskje det henger sammen med tiden vi var ute hele tiden (fjorårets
små kohorter)vi vil ta med oss dette og fortsette å skape gode holdninger.
Kosthold
Dessverre har det vært noe begrenset hvor mye barna har
fått være med å tilberede mat. Vi har hatt noen «månedens mat» men dette har
helt inntil nylig blitt tilberedt av de voksne. Vi ønsker å ha barna med på
dette, for å få en større forståelse og glede av måltidene. Godt er det at vi
har åpnet for at de kan smøre mat selv ved lunsjmåltid, noe barna liker veldig godt.
Det er mye mestring i å klare dette selv.
Hva gjør vi videre? Vi har brukt årshjulet vårt for
kosthold i Søråsen barnehage, noe vi synes har fungert bra. Dette vil vi bruke
også neste år, men med mer delaktighet for barna.
Medvirkning
Vi tenker at barn er med å medvirke på sin egen hverdag
ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin
barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi har vært åpne for
barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse.
Barna har vært med på demokratiske valg over hva vi skal
lage til mat, hvilken film vi skal se «på kino/film» og hva vi skal gjøre i
samlinger. Hver dag medvirker de på sin egen hverdag med å påvirke barn og
voksne rundt seg, og leke med hva og hvem de vil. På spørsmål om hva
barna liker å gjøre i barnehagen svarer de blant annet: «Jeg liker dukkekroken
på trollstua.. puterommet… bilrommet», «jeg liker å løpe og leke tre-sisten»,
«det er gøy å balansere», «jeg liker å sykle og leke i sandkassa», «jeg liker å
leke med vennene mine», «det er gøy å leke familie, og lege», «gøy å se på
fuglene», «gøy å være i skogen utenfor gjerde», «jeg liker å klatre og gynge på
båten», «liker å spille pc og iPad», «liker å tulle, det er gøy! Vi tuller
veldig ofte», «Jeg er glad i Aurora, hun er litt kjæresten min:)»
Hva gjør vi videre? Det er viktig at barna får en
forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen
utvikling. Vi tar opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter og ser blant
annet på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i
en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får
alle den opplevelsen av medvirkning de bør?
Foreldresamarbeid
Heftet
om det psykososiale miljøet, er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger
til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og
motvirke mobbing. Det skal gjøre det lettere for foreldre og personal å snakke
om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å
«be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på
relasjoner mellom barn-barn og barn-foreldre, og det sikrer at alle kan bli
bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det.
Gjennom
daglig kontakt i levering- og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler
føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra.
Hva gjør vi videre? Supert at dere tar en telefon hvis dere
ikke får sagt det dere tenker på ved levering eller henting, flere gjør det.
Det er bra!
MyKid
Det ligger mange fine bilder av deres
barn på Mykid. Hvis dere ønsker å ha noen av disse, må de lastes ned før 10.juli.
Etter dette får dere ikke lastet de ned, de slettes etter hvert barnehageår.
GRUPPA NESTE ÅR:
Barnegruppa
2021
barn: 1 barn. Jente (ny)
2020
barn: 3 barn. Tre jenter (en ny)
2019
barn: 4 barn. Fire gutter (to nye)
2018
barn: 4 barn. To jenter og to gutter
2017
barn: 5 barn. Tre jenter og to gutter
Personalkabalen
Det
blir som dere vet noen endringer da Eivind har bestemt seg for å bytte jobb, og
Mille også sier takk for seg. Vi ønsker begge to lykke til videre:) Vi vil derfor få en ny ansatt på
Smørøyet, men det er ikke helt klart hvem denne personen er enda. Mille har sagt hun kan være ringe-vikar, så dere vil nok se henne innimellom.
Vi blir da: Adele 100%,Bodil 100% (60/40 avdeling og kjøkken), Janet 100% (følger småbarnsgruppa) og en nyansatt 100%
Hva synes dere om de voksne i barnehagen?
«De voksne er gøy og bra!» «Greie» «Noen
ganger er de sinte, hvis noen slår eller baser på puterommet, der skal vi
bygge!» «Voksne er høye! Høyere enn barna», «voksne er snille, morsomme å leke
med» «strenge av og til, når noen slår», «når noe er gøy da ler barn og de
voksne»
Med
dette ønsker vi alle barn og foreldre som slutter LYKKE TIL VIDERE:)
….OG GOD SOMMER TIL ALLE:)