Meny
Forside
Søråsen 20B 1356 Bekkestua Vis på kart
Telefon: 67 12 55 76 Send oss e-post
Redaktør: Merete Andersen
Vurdering

Vurdering barnehageåret 2021-2022

SMØRØYET
Barnehageåret er snart ved veis ende, og det er på tide å se tilbake på hvordan året har vært.

Restriksjoner på grunn av covid har preget deler av dette året også. Likevel føles det ikke sånn akkurat nå, fordi vi rakk å få noen normale måneder nå på slutten av barnehageåret (også mye av høsthalvåret var normalt). Vår pedagogiske modell med å samarbeide og leke på tvers av barnehagen har endelig kunnet gjennomføres som normalt. Det gjorde oss godt:)  

Sosial kompetanse/tema. Barnehagens arbeid med sosial kompetanse har felles utgangspunkt i temasamlingene vi lager for barna. Vi opplever at dette har stor felles verdi, det samler oss om noe betydningsfylt, og barna er veldig engasjerte. De får et empatisk blikk, og ønsker at det gode skal skje. At vi personalet bruker oss selv som skuespillere, opplever vi at gjør et ekstra bra inntrykk på barna. 

Vi synes vi har mange lange lekeøkter hvor barna ikke trenger å bryte opp leken. Dette skapte ro rundt barna, og mindre unødvendige forflytninger. Å ha noen gode venner/lekekamerater er noe av det viktigste av alt, og er et av målene i Søråsen barnehage. Det er sjelden barn som ses alene, da er det i kortere perioder for å «hente seg inn», ta en pause, for så å komme i gang med lek igjen. Alle har noen de helst fortrekker å leke med, men vi opplever at de fleste klarer å leke variert og med mange ulike barn. Jeg har snakket med noen av 3-4-og-5 åringene, og de sier de har mange å leke med, alle har også 1 eller 2 de liker litt ekstra godt. Det gjenspeiler det vi ser i hverdagen. 

Noen sier også at de har venner på andre avdelinger.

Vi ser mye inkludering, barn som bryr seg/trøster, hjelper til, og ikke minst leker i blandet aldersgrupper. Da læres de yngre opp, og får med seg god læring fra de eldre rollemodellene. 

Det tar alltid en del tid før nye barnegrupper får «satt seg». Både de som har gått her i flere år, og de nye barna trenger alle tid på å bli kjent og trygg på hverandre. Utover vårhalvåret har vi derfor sett best resultater av det vi har jobbet for. Alle har etablert gode vennskap og kjenner styrkene og svakhetene til hverandre. De eldste barna begynner også å «kjede seg litt» fordi de begynner å se fram til skolen, som det forberedes og snakkes mye om de siste par månedene i barnehagen (sånn skal det på en måte være også...)

Barna er veldig engasjerte og tar mye kontakt med voksne, de er ivrige og vil ha oppmerksomhet. Det betyr hvert fall at de er trygge og kan si ifra. Vi kunne likevel ønske at de oftere klarer å vente på tur, gjennom erfaring skal de oppdage at det blir deres tur også;) 

Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi har støttet og veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Som utgangspunkt for samtaler, har vi brukt temasamlinger, bøker og Psykologisk førstehjelp, som verktøy for å snakke om følelser. Barna er gode på å se andres følelser, og noen er også veldig gode på å snakke om sine egne.

På intervjuene sa barna at de hadde det fint og gøy i barnehagen, men det hendte de ble redd eller lei seg hvis «noen slår meg» (da gråter jeg, så hjelper en voksen meg), «jeg er redd for natten, at det er mørkt», «redd når noen skremmer meg», «lei meg hvis jeg har falt og slått meg», «hvis jeg savner noen, mamma eller pappa eller Maricarmen», «redd for å bli alene, pappa kom bort fra meg en gang», «redd for brannalarmen», «lei meg når jeg har en løs tann…» «Redd? Nei, jeg er alltid glad jeg!» Men etter litt oppfølgingsspørsmål, var visst hun også redd og lei seg for ting. Heldigvis! en viss dose med vanskelige følelser er bare sunt, så lenge man kommer godt gjennom de.

Hvis voksne avventer litt med å reagere og heller ser hvordan barna selv klarer å løse situasjonen, klarer de det veldig ofte på en bedre måte seg i mellom, enn om en voksen skal bryte inn. De er i hovedsak omsorgsfulle og samvittighetsfulle barn.

Hva gjør vi videre? Vi fortsetter å jobbe for at alle får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg verdifull i lek og aktivitet. Vi vil forsøke å ha tydeligere forventninger til barna, snakke oftere med barna i fellesskap, om hvordan vi vil ha det sammen. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima. 

Vi fortsetter med samme metode rundt jobbing med sosial kompetanse. Vi tar utgangspunkt i en bok vi jobber med gjennom hele året. Fra høsten blir det «Bamse – verdens sterkeste bjørn».

Fagområder
Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene. I høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt fokus på de andre (les månedskrivene).
De siste månedene har naturlig nok natur, miljø og teknologi vært fagområdet vi har brukt mest. Fugler har det vært spesielt mye oppmerksomhet mot, da fuglungene ikke overlevde i fuglekassa, og en trost har fått fuglunger i et rede i klatrestativet, mens hakkespettunger skriker intenst i ett hull i treet ved spikkeplassen. Gøy å ha de så tett på:)   

På spørsmål om de lærer noe i barnehagen svarte de: «Jeg lærer om maur, når man stikker en pinne i maurtua da løper maurene rundt og rundt og spyler syre ut, det lukter skikkelig sterkt», «man mister tenner og får nye», «vi lærer å spørre om vi kan være med i leken», «å skrive bokstaver og tall», «vi lærer å ikke slå hverandre», «Indie lærte meg å hoppe av huska», "Johanne har lært meg å gjøre noen triks på båten", «jeg har lært å sykle på to-hjul-sykkel», «vi lærer å gjøre snille ting. Gjøre hyggelige ting mot mennesker og hunder», «smake på forskjellige ting»

Hva gjør vi videre? Fagområdene fortsetter å ha sin plass i barnehagens årshjul. Vi synes mange har lært seg å ta godt vare på liv i naturen, kanskje det henger sammen med tiden vi var ute hele tiden (fjorårets små kohorter)vi vil ta med oss dette og fortsette å skape gode holdninger.

Kosthold
Dessverre har det vært noe begrenset hvor mye barna har fått være med å tilberede mat. Vi har hatt noen «månedens mat» men dette har helt inntil nylig blitt tilberedt av de voksne. Vi ønsker å ha barna med på dette, for å få en større forståelse og glede av måltidene. Godt er det at vi har åpnet for at de kan smøre mat selv ved lunsjmåltid, noe barna liker veldig godt. Det er mye mestring i å klare dette selv.

Hva gjør vi videre? Vi har brukt årshjulet vårt for kosthold i Søråsen barnehage, noe vi synes har fungert bra. Dette vil vi bruke også neste år, men med mer delaktighet for barna.


Medvirkning
Vi tenker at barn er med å medvirke på sin egen hverdag ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi har vært åpne for barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse.

Barna har vært med på demokratiske valg over hva vi skal lage til mat, hvilken film vi skal se «på kino/film» og hva vi skal gjøre i samlinger. Hver dag medvirker de på sin egen hverdag med å påvirke barn og voksne rundt seg, og leke med hva og hvem de vil. På spørsmål om hva barna liker å gjøre i barnehagen svarer de blant annet: «Jeg liker dukkekroken på trollstua.. puterommet… bilrommet», «jeg liker å løpe og leke tre-sisten», «det er gøy å balansere», «jeg liker å sykle og leke i sandkassa», «jeg liker å leke med vennene mine», «det er gøy å leke familie, og lege», «gøy å se på fuglene», «gøy å være i skogen utenfor gjerde», «jeg liker å klatre og gynge på båten», «liker å spille pc og iPad», «liker å tulle, det er gøy! Vi tuller veldig ofte», «Jeg er glad i Aurora, hun er litt kjæresten min:)»

Hva gjør vi videre? Det er viktig at barna får en forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen utvikling. Vi tar opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter og ser blant annet på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får alle den opplevelsen av medvirkning de bør?

Foreldresamarbeid
Heftet om det psykososiale miljøet, er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og motvirke mobbing. Det skal gjøre det lettere for foreldre og personal å snakke om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å «be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på relasjoner mellom barn-barn og barn-foreldre, og det sikrer at alle kan bli bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det.

Gjennom daglig kontakt i levering- og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra.

Hva gjør vi videre?  Supert at dere tar en telefon hvis dere ikke får sagt det dere tenker på ved levering eller henting, flere gjør det. Det er bra! 

MyKid                                                                          
Det ligger mange fine bilder av deres barn på Mykid. Hvis dere ønsker å ha noen av disse, må de lastes ned før 10.juli. Etter dette får dere ikke lastet de ned, de slettes etter hvert barnehageår.

GRUPPA NESTE ÅR:

Barnegruppa
2021 barn: 1 barn. Jente (ny)
2020 barn: 3 barn. Tre jenter (en ny)
2019 barn: 4 barn. Fire gutter (to nye)
2018 barn: 4 barn. To jenter og to gutter
2017 barn: 5 barn. Tre jenter og to gutter


Personalkabalen
Det blir som dere vet noen endringer da Eivind har bestemt seg for å bytte jobb, og Mille også sier takk for seg. Vi ønsker begge to lykke til videre:) Vi vil derfor få en ny ansatt på Smørøyet, men det er ikke helt klart hvem denne personen er enda. Mille har sagt hun kan være ringe-vikar, så dere vil nok se henne innimellom.

Vi blir da: Adele 100%,Bodil 100% (60/40 avdeling og kjøkken), Janet 100% (følger småbarnsgruppa) og en nyansatt 100%

Hva synes dere om de voksne i barnehagen?
«De voksne er gøy og bra!» «Greie» «Noen ganger er de sinte, hvis noen slår eller baser på puterommet, der skal vi bygge!» «Voksne er høye! Høyere enn barna», «voksne er snille, morsomme å leke med» «strenge av og til, når noen slår», «når noe er gøy da ler barn og de voksne»

Med dette ønsker vi alle barn og foreldre som slutter LYKKE TIL VIDERE:)


….OG GOD SOMMER TIL ALLE:)