Se på meg da!

«Hoppe!» sier jente snart to år der hun står på garderobebenken og smiler. Hun går ned fra benken og er strålende fornøyd. Hoppe mer sier hun og går opp på benken igjen. Hun står litt før hun sier henvendt til den ansatte: «Holde hånda!» Med sin lille hånd i den ansattes hånd hopper hun ned med samlet bein og ler frydefullt. Dette er mestringsglede!

«Vaner og handlingsmønster tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikle bevissthet om egne og andres grenser». (Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 49). 

Denne lille episoden var med på å skape en «hoppebølge» på småbarnsavdelingen Tusenfryd. Hoppingen ble til en lek der flere og flere barn kom til. Latteren hørtes godt, og gleden kunne leses tydelig i ansiktet der de holdt på. De holdt hender, ventet på tur og henvendte seg med forventning i blikket til de ansatte… «se på meg nå!!» Ansatte oppmuntret og motiverte til gjentakelse og la til rette for nye utfordringer. De store putene kom frem, og barna gikk fort i gang med å utforske dem. Noen fant raskt ut at de også kunne hoppes fra, mens andre synes det var utfordrende nok å sitte på dem.  
Gjennom denne hoppeleken ser vi at barna vurderer og mestrer risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer. De får en begynnende forståelse for sin egen kropp, og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Hoppeleken hadde utspring fra et barn, og har nå blitt en stor del av hverdagen på avdeling Tusenfryd.