"Sang og musikk kan være med å skape trygghet og tilhørighet i forkant av oppstart og tilvenning i barnehagen."

Det er tanken bak Solvangmodellen. Solvang barnehage legger generelt vekt på kulturformidling, noe som gjenspeiles i den tidligere visjonen; «Sprell levende». Vi ønsker at personalet skal være bevisste voksne som har fokus på å bygge gode relasjoner mellom barn/voksen og barn/barn. Ved å ta i bruk sang og musikk mener vi at målet med å bygge relasjoner, skape begeistring, smil, latter, fellesskap og glede forsterkes ytterligere. Solvang barnehage har derfor utviklet en egen musisk modell for tilvenning i barnehagen. Denne modellen prøvde vi ut for første gang i 2017, og tilbakemeldingene fra foresatte og personalet var udelt positive. Modellens anvendelse er blitt filmet, og dette skal være en opplysningsfilm over ulke modeller i de nordiske land. Filmteamet fulgte barn, foreldre og ansatte fra tidlig vår-19 og frem til sang og musikksamlingene var over. Deretter kom filmteamet tilbake og fulgte barna når de startet opp på sine avdelinger. Pga. covid-19 ble filmens utgivelse forsinket, men det arbeides nå med utgivelse i løpet av kommende barnehageår.

Modellen er i første rekke utviklet for å møte de aller yngste barna som begynner i barnehagen for første gang. Tanken er at sang og musikk, med de egenskapene det innebærer, kan være med på å skape trygghet og tilhørighet i forkant av oppstart og for videre tilvenning til barnehagehverdagen. Modellen er laget med inspirasjon fra "Musikk fra livets begynnelse" (org. MLB) og det var småbarnspedagog Liv Kleiven, og drama og musikkpedagog; June Gordon, som står bak innføringen av modellen i Solvang.

Invitasjon og  «min» sang" 

Avdelingsleder sender en invitasjon til alle nye foreldre og deres barn, der de inviteres til sang og musikksamlinger på forsommeren. Foreldrene bes om å bringe med seg en sang eller regle de og barnet har et godt forhold til hjemmefra. Deretter gir de en tilbakemelding til avdelingsleder i forkant av samlingene, slik at vi i barnehagen kan forberede sang- og musikksamlingene med det repertoaret av sanger som barna har et forhold til. Hvert barn i gruppa får dermed «sin» sang og det er denne sangen, sammen med den foresattes trygge favn, som danner grunnlaget for gjenkjennelsen, tryggheten og trivselen i sang og musikksamlingene. Målet er at dette skal skape et første inntrykk hos barna om at det er trygt og godt å delta i samlingene.

Gjennomføring og organisering

Vi møtes og musiserer sammen, har en samling på ca. 20 -30 min, og deretter er det frilek og hvile. Under frileken får foreldre/foresatte tid til å snakke sammen og bli kjent. Det er viktig med den uformelle praten rundt oppstart slik at vi får utveksle viktig informasjon. Småbarnspedagogene fra avdelingene Rudlå og Kleivå, leder samlingene sammen med avdelingslederen. Fra 3.samling vil barna bli delt i to grp, og gå inn på den avdelingen de skal begynne på til høsten. Der vil de møte barn og personell fra de gruppene de skal være i når høstens tilvenning starter opp for fullt. På denne måten blir de nye barna og deres foresatte kjent med både voksne og barn som de skal treffe til høsten. På den siste samlingen hygger vi oss med litt ekstra kos, foreldre/foresatte får oppstarts-brevene med praktisk informasjon, invitasjon til å komme på felles fredagssamlinger, besøk gjennom sommeren og invitasjon til «Solsikkefesten», som er barnehagens sommeravslutning for hele barnehagen.  Samlingene er satt til 1 gang pr. uke, fra kl. 9.30 -10.30. Avdelingsleder er også med på samlingene og på den pedagogiske planleggingen og vurderingen.

Hvorfor Solvangmodellen?

For alle barn kan overganger være utfordrende perioder i livet og særlig for de yngste barna. Fra tryggheten hjemme skal det lille barnet ut i den store verden og bli kjent med andre barn og voksne. Barnet skal tørre å stole på at andre voksne kan bli gode omsorgspersoner, og barnet skal tørre å knytte nye vennskap med andre barn. Dette er store omveltninger som vi voksne må være bevisste på. Når det er sagt så har barn en unik evne til å knytte seg til nye relasjoner ganske raskt når visse forutsetninger er tilstede. Disse forutsetningene er blant annet forutsigbarhet, trygghet, gjentagelser, glede, bli sett, hørt og bekreftet. I Solvangmodellen har vi tatt utgangspunkt i at barnet får møte barnehagen sammen med den trygge foresatte i et fellesskap hvor sang og musikkgleden står i fokus. Barnets sang blir på en måte overgangsobjektet mellom hjemmet og barnehagen på samme måte som barnet føler trygghet ved å ha kosedyret med seg i hånden. Barnet vil bli møtt i fellesskapet gjennom å dele "sin" sang med andre, og de vil bli med i de andre barnas sanger. De samme sangene vil de møte i samlingsstundene til høsten hvor slike samlinger er en viktig del av de faste aktivitetene i løpet av barnehagehverdagen. Etter noen samlinger vil barna oppleve et felleskap hvor alt er forutsigbart og hvor sangen og musikken forhåpentligvis skaper en begeistring hos deltakerne! Gjennom å gi barnet muligheten til å bli kjent med barnehagen via sangsamlingene på forsommeren, er vår erfaring at disse er med på å bygge opp en forventning og en glede hos barnet som gjør det lettere å møte avdelingen og hverdagen til høsten. Tilvenningen kan bli tryggere for både barn, foreldre og ansatte, og vi kan foreta gruppe-tilvenninger i stedet for en og en-tilvenning. Sang og musikk setter i gang gode følelser som igjen setter seg i kroppen. Det er først og fremst gjennom kroppslige og sansbare erfaringer at barn i førskolealder lærer, husker og forstår. Dermed kan barna huske at barnehagen er en bra plass å være når de kjenner igjen sangene ved senere oppstart. Kroppen og sansene husker det gode med sangen og musikken. Trygghet og tilknytning er den viktigste forutsetning for at barnet skal kunne trives i barnehagen og knytte nye relasjoner og tilhørighet.  

Hva er sangens og musikkens egenskaper?

Sang og musikk er kommunikasjon på tvers av kulturer, men til forskjell fra verbalspråket så spiller sangen mer på følelsene enn språket gjør. Sang og musikk snakker direkte til følelsene våre og når følelsene er aktivert gjør det noe helt spesielt med oss. Med andre ord, sang og musikk berører noe i oss. Vi er alle født musiske, som Bjørkvold sier, og han hevder videre at alle er født med de musiske grunnelementene lyd, rytme og bevegelse. Vi ser ofte barn responderer automatisk på sang og musikk. De gleder seg over rytmene og svingningene i toneleiet og ganske tidlig prøver de å herme etter det de hører. I det musiske samværet legger vi vekt på det relasjonelle og på felleskapsopplevelsene knyttet til musikk og sang. Vi fokuserer på at formidlingen skal skape samhørighet mellom partene, slik at barn, foreldre og personell får gode følelser til hverandre. Små barn lærer å kommunisere gjennom å respondere på foreldrenes kommunikasjon med det. Jo mer sang og tale, jo raskere lærer barnet seg å kommunisere, først kroppslig og så verbalt. På den måten er sangen en viktig del av barnets språkutvikling. Barn som blir snakket med, og sunget for og med, vil raskt gjenkjenne lydbildene og gjenkjenne dette som gode relasjoner. Sang og musikk har på den måten egenskaper som er unike og som vi i barnehagen kan bruke bevisst for å trygge barnet og skape entusiasme, fellesskap og glede.

Bevisste rollemodeller

Barndommen er musisk fordi barn er født musiske.(jmf Bjørkvold) Den voksnes oppgave er å møte barnet der barnet er, og det er å møte barnets kommunikasjon; både kroppslig, verbalt og musisk. Dette gir barnet opplevelsen av å bli forstått og akseptert av andre, noe som igjen gir nok trygghet til å utforske verden. Først den lille familien, så barnehagen og etter hvert det store samfunnet. Alle overganger i barnets liv blir overkommelige om man har denne tryggheten i bunn. Av en eller annen grunn blir vi som voksne ofte passive mottakere av sang og musikk. Vi lytter etter hvert kanskje mer enn vi utøver. Vi ble født musiske, men på veien inn i voksenlivet sluttet vi å utøve musikken, spesielt spontant. I Solvang barnehage ønsker vi å være bevisste på den voksnes oppgave med å være gode rollemodeller som kulturformidlere og relasjonsbyggere. Vi må finne tilbake til det musiske mennesket vi en gang var og "spille på" alle de gode egenskapene sangen og musikken har i relasjonen mellom mennesker. Dette må vi øve på, alle som arbeider i Solvang, og derfor jobber vi etter følgende; «Vi er en Sprell levende og Syngende barnehage som setter BARNDOM I SENTRUM ved å vite hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvordan vi gjør det". For å sitere Jon-Roar Bjørkvold: «Å være sammen med barn er som å være ved livets kilde. Å se barn som tar latteren helt ut, som tar gråten helt ut, som tar livet helt ut.» (Frøshaug og Aarhus,95)  

Overgang fra liten avdeling til stor avdelingen

Erfaringen viser at selv om barnet har gått i barnehagen en stund og hatt en trygg tilknytning til voksne og barn på liten avdeling, så kan overgangen til stor avdeling føles utrygt igjen. Dette er forståelig av mange årsaker. Selv om barnet har sett de nye voksne før i aktiviteter, utelek, i fellessamlinger og gjennom besøksdager på stor avdeling, så kjenner barnet dem ikke godt nok. Barnet forlater en avdeling som er kjent, hvor personalet har vært en trygg "ladestasjon" og skal plutselig bli kjent med et nytt personale som har ansvar for dobbelt så mange barn. For noen barn kan dette virke overveldende, mens for andre går denne overgangen fint. Mange foreldre kan også reagere på den nye overgangen med at de blir urolige for om barnet deres blir godt nok ivaretatt, sett og bekreftet, og alle disse følelsene og tankene må bli tatt på alvor. Foreldre trenger også denne bekreftelsen, men det er også viktig å skille de voksnes følelser fra barnas følelser. Dette krever at både foreldre og personell har en god relasjon, dialog og tillit til hverandre. Erfaringen viser at i overgang fra liten til stor avdeling så må vi se på dette som en ny tilvenning der foresatte setter av tid til å være med barna sine helt til barna er trygge. Både barnet og foresatte får på denne måten bli kjent med sine nye omgivelser på en trygg og god måte. Igjen bruker vi sang og musikk, og legger stor vekt på det i oppstarten på ny avdeling i barnehagen. Foreldrene inviteres med, og samlingene er en del av hverdagsrytmen.

Krafttak for sang; «Syngende barnehage»

Vi vil fortsette å satse på faglig innhold i forbindelse med sang og musikk både for sin egenverdi som kunstfag, og som en metode for Rammeplanens innhold og satsningsområder for Stavangerbarnehagen. Videre er det viktig for å ha en inkluderende praksis, musikk er internasjonalt. Neste ledd er også å implementere visjonen til Vestre Platå-barnehagen sett i lys av våre særtrekk.

«Krafttak for sang» er en nasjonal satsing der organisasjonen «Musikk fra livets begynnelse, MLB», er en av samarbeidspartnerne. Målet med satsingen er å oppnå mer sang blant barn og unge i samfunnet. 30.mai -16 var alle barnehager i Stavanger invitert til fagdag med Nora Kulset der vi fikk faglig påfyll vedrørende språktilegnelse gjennom sang og musikk. Det var organisasjonen MLB som arrangerte dette i samarbeid med Stavanger kommune, og som et ledd i «Krafttak for sang». June, avdelingsleder i Solvang, hadde innlegg om Solvangmodellen og viste bilder fra samlingene her i barnehagen. Dette var en fagdag som inspirerte til å bruke mer sang og musikk i barnehagehverdagen og en mulighet for deltakerne å melde sin interesse for å bli en «Syngende barnehage.»  Kommunen var dermed den første som ble invitert med for å bli «Syngende barnehage», og vi i Solvang er selvfølgelig med videre!  I dag er vi kommet opp i 200 SYNGENDE BARNEHAGER!   

Tekst: Gro Harestad og June Gordon.

Gro Harestad er barnehagelærer, profesjonsveileder og koordinator for profesjonsveiledning for barnehagelærere i Stavanger kommune. Hun arbeider som sansepedagog i Solvang i 10 %. June Gordon er barnehagelærer, musikk og dramapedagog, samt avdelingsleder i Solvang barnehage