Meny
Velg avdeling Forside
Calendar
Title and navigation
Title and navigation
<<<mars 2024><<
mars 2024
mtotfls
26272829010203
04050607080910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
01020304050607
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
For ansatte
Logg inn
Er du flink til å rose barna dine?

Sier du ofte "så flink du var nå"? (en artikkel til ettertanke)
  • Tenker du som veldig mange av oss, at ros er noe som bygger en god selvtillit, viser at vi er glade i barna og er en positiv forsterker på god oppførsel?                                                                                                    
  • Tenker du over at for mye "så flink du var nå" kan være uheldig for barnas selvfølelse?  

Eksempler på ros kan være "For en fin tegning du har tegnet!", "Så flink du er å klatre i trær!", og "Så flink du er til å rydde bordet!".                                                                                                                                                                                                            

Stort sett bør vi begrense slike tilbakemeldinger og i stedet si noe slikt som "Fortell meg hva du har tegnet her!", "Jeg ser deg! Du er øverst i treet!", "Det var godt å få hjelp. Takk!". Om en tegning er fin eller stygg, det er en vurdering. Mens "Så mange ulike farger du har brukt" eller "Den krusedullen dekker hele arket!", eller "fortell hva du har tegnet …" er tilbakemeldinger som er åpne og kan bidra både på selvtillit og selvfølelse.

Barn, og voksne, trenger å bli sett for å vedlikeholde sin gode selvfølelse, og slike utsagn viser at vi ser dem. Hører vi godt etter er det relativt sjelden barn ber om ros, men de ber ofte om å bli sett. Når de ber om å bli sett gir vi dem ofte ros, og det kan være ødeleggende for selvfølelsen. Når vi svarer "flink", når barna sier "se meg" så forteller vi dem indirekte at det de gjør er viktigere enn den de er. Vi signaliserer at det er viktigere at andre vurderer en handling som flink, enn at den som utøver den selv er fornøyd med innsatsen.                                                                                                                                                                                                                                                                                              

Vi sier indirekte at vi er mer opptatt av adferd enn av følelser. Barn kobler ofte sammen det å bli sett med det å bli elsket. Når vi da sier "så flink du er" i stedet jeg ser deg", eller "jeg deler dette øyeblikket med deg" så sier man indirekte, sett fra barnets ståsted, at "jeg elsker deg bare når du er flink". for " Mange voksne er opptatt av å "gi barna selvtillit". Det å "bygge selvtillit" kan fort gå på bekostning av selvfølelsen til barna. Selvtilliten kommer av seg selv om selvfølelsen er god. Og den kommer i takt med reell prestasjon. Stor selvtillit uten sterk selvfølelse, slik mange barn som har fått for mye ros har, kan være en "svak" selvtillit som fort knekker i møte med oppgaver man ikke mestrer så godt.

Hvis vi f.eks. ser på kjente idrettsutøvere som har prestert på høyt nivå i mange år, kan de ha utfordringer med å finne seg selv når karrieren er «over». De har ofte fått mye ros på hvor flinke de er og utviklet god selvtillit, men kanskje ikke blitt sett så mye for den de egentlig er. Dermed har de ikke bygget opp selvfølelsen og troen på at «jeg er god nok i kraft av å bare være meg selv».

"Jeg ser deg og elsker deg betingelsesløst" - det er budskapet som skaper emosjonelle bånd og vedlikeholder selvfølelsen. Og som et resultat av det bygges en naturlig forankret selvtillit. En viktig oppgave for alle voksne er å finne ulike konkrete måter å si det på slik at barna opplever innerst i hjerte og sjel at det er sant.                                                                                                                                                                         

"Tilknytningspedagogene"