SBF har gjennomgått utkast til Barnehagebruksplanen og mener den godt dokumenterer kommunens nåværende kapasitet og fremtidig behov for barnehageplasser, samt utfordringene kommunen står ovenfor når det gjelder behovsplanlegging. SBF har dog en del kommentarer når det gjelder følgende elementer i planen:

• Målet om jevnere bydelsdekning av barnehageplassene.

• Robuste og bærekraftige barnehager vs. Barnehage i nærmiljøet

• Foreldres behov for forutsigbarhet.

• Spørsmål vedr. enkeltsaker.

Målet om jevnere bydelsdekning av barnehageplassene

Stavanger kommune har en klart uttalt målsetning om å oppnå en jevnere bydelsvis fordeling av kommunens barnehageplasser. Selv om Stavanger kommune har tilstrekkelig barnehagekapasitet totalt sett er det et spesielt tre bydeler hvor det har vært underdekning over flere år. (Bydel Storhaug, Våland/Eiganes og Tasta.) Bruksplanen kommer med mange gode forslag til tiltak som kan bedre dekningen, dog er ingen av disse tatt med i nåværende handlings- og økonomiplan. Rådmannen konstaterer samtidig at målsetningen ikke er realistisk innenfor aktuelle periode.

På bakgrunn av dette stiller SBF seg undrende til om kommunen har en reell intensjon om å nå denne målsetningen? Det vises til endrede økonomiske forutsetninger men vi vil påpeke at dette ikke er en ny problemstilling. Den forrige Barnehagebruksplanen (2011-2016) ble vedtatt i bystyret med en presisering om at «Et langsiktig mål for kommende kommuneplanperiode er at det i størst mulig utstrekning skal gis barnehagetilbud i nærmiljøet. Fram til 2016 er det et mål å etablere full barnehagedekning i hver bydel.» Situasjonen har per i dag ikke blitt nevneverdig bedre og i planen som nå er på høring viser beregningene liten bedring av underdekningen i de aktuelle bydelene. Dette ser SBF på som svært bekymringsverdig. Å få tilbud om en barnehageplass langt unna hjemmet oppleves for mange foreldre som en logistikkmessig umulighet og ikke et reelt alternativ.

SBF opplever at foreldre får motstridende budskap når det loves satsning og utbygging av barnehager*, mens realiteten er at planene gang på gang blir utsatt eller kansellert selv etter flere års planlegging. SBF etterlyser vilje til gjennomføring av de planene som blir vedtatt. Så lenge foreslåtte prosjekter i barnehagebruksplanen ikke blir inkludert i gjeldende handlings- og økonomiplan har barnehagebruksplanen kun verdi som en statusoppdatering på behov- og kapasitetssituasjonen.

*Eksempler på satsning: http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Hoyre-vil-Stavanger-kommune-skal-bygge-mer_-ikke-mindre_-i-darlige-tider-3696479.html

http://www.tastavis.no/handlingskraftige-politikere/18583

 Robuste og bærekraftige barnehager vs. Barnehage i nærmiljøet

I punkt 4.1 blir begrepet «Robuste og bærekraftige barnehager» forklart som større og mer fleksible barnehagebygg og rådmannen anbefaler ved fremtidig utbygging barnehager med 6-12 avdelinger. SBF etterlyser i første omgang bakgrunnen for rådmannens anbefaling om større barnehager da blant annet forskning fra IRIS* konkluderer med at mellomstore barnehager er det mest optimale både med tanke på faglig utvikling og organisering.

En slik begrunnelse ble også etterlyst av SBF under høringen av forrige barnehagebruksplan, ref. artikkel i Aftenbladet:

 http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Advarer-mot-gigantbarnehager-3172060.html

Innledningsvis i kapittel 5 blir det samtidig presentert at målet til Stavanger er å kunne tilby foreldre som ønsker det en barnehageplass i nærmiljøet, da dette vil redusere bruk av bil, lette på tidsklemmen for småbarnsforeldre og styrke barnefamiliens nettverk i nabolaget. Slik SBF oppfatter det vil disse to målsetningene ofte være motstridende. Større og færre barnehager vil nødvendigvis gå på bekostning av mindre barnehager i nærmiljøet og føre til lenger reisevei for mange familier. Selv innen samme bydel kan avstanden mellom barnehagene være stor når trafikk- og veiforhold tas i betraktning. I kommuneplanen (2010-2025) legges det vekt på å utvikle gode oppvekstmiljø med liten avstand mellom hjem og barnehage/skole. Det er SBF sin mening at større og færre barnehager ikke er det beste alternativet i bydeler hvor folk bor spredt eller det vil skape trafikale utfordringer med hensyn til levering og henting av barn. Hvis kommunen er oppriktig i sitt ønske om at barnefamilier skal bruke mindre tid i bilen, benytte kollektiv transport og ha en enklere hverdag er nærbarnehagen å foretrekke.

*https://www.regjeringen.no/nb/dokument/dep/kd/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-barnehager/mellomstore-barnehager-er-best/id640110/

Foreldrenes behov for forutsigbarhet

Noe av det viktigste for at en småbarnsfamilie skal kunne planlegge familielivet er forutsigbarhet. I denne sammenhengen; forutsigbarheten rundt barnehagesituasjonen. Begge temaene i de to foregående avsnittene kan skape uforutsigbarhet hos mange familier. Aktuelle problemstillinger kan være:

• Hvis vi flytter til en ny bydel, vil det være barnehageplass til mitt barn der?

• Vi har hørt mye bra om den lokale kommunale barnehagen men på grunn av få søkere er det samtidig snakk om at den skal avvikles/slås sammen med en annen. Hva er tidsperspektivet og tør vi søke inn barnet vårt der når vi ikke vet noe om barnehagens fremtid?

• Vårt barns barnehage har lenge hatt tilholdssted i midlertidige lokaler. Hvor lenge vil denne situasjonen vare?

• Vårt barns barnehage lider av manglende vedlikehold da planer om rehabilitering/nybygg stadig blir utsatt eller endret. Hvor lenge skal vi vente? Skal vi heller søke bytte til en annen barnehage?

En konsekvens av slike problemstillinger kan være at foreldre foretrekker private barnehager, velger barnehage nær arbeidssted (som gjerne ligger i nabokommunen) eller velger seg andre alternativer enn barnehage. Dette er som nevnt i dokumentet allerede usikkerhetsmomenter for kommunen ved estimering av det gjeldende behovet for barnehageplasser, og vil ikke gjøre jobben enklere hvis de øker i omfang.

SBF mener at kommunen må skape forutsigbarhet ved å vise gjennomføringsevne i den langsiktige planleggingen. Dette er viktig for å unngå enda større etterslep når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen og opprettholde et barnehagetilbud foreldrene har tillit til.

Spørsmål vedr. enkeltsaker 

• Hva er situasjonen rundt Barnehagen Tasta som nå er i midlertidige lokaler? Ny barnehage skulle stå ferdig 2015/16. Vi ser av Årsplanen for drift og vedlikehold at den gamle nå skal rives i 2015 (har stått tom siden 2013) men i Barnehagebruksplanen står følgende formulering: Utfra en helhetlig vurdering ble Barnehagen Tasta er likevel valgt tatt ut av gjeldende handlings- og økonomiplan.

Hva betyr dette? Skal kommunen kun rive den gamle, uten å bygge en ny i samme periode? Hva bygger den helhetlige vurderingen på? Hvis den nye barnehagen kom på plass som planlagt ville jo kommunen hatt en fire avdelings midlertidig modulbarnehage til rådighet i en bydel med underdekning.

• Hva er status vedrørende den privateide Lassa barnehage som snart står uten lokaler? Her må jo kommunen gjøre sitt ytterste for å hjelpe dem med tomt/lokaler som den private aktøren kan ta i bruk. Hvis kommunen ikke selv har penger til det foreslåtte prosjektet i bydelen så kanskje man skal slippe andre til.

• Roaldsøy barnehage: SBF ønsker en avklaring når det gjelder Roaldsøy Barnehage. Planene om nybygg ble nylig satt i bero på grunn av kutt i investeringsbudsjettet. Samtidig står Roaldsøy Barnehage ikke nevnt i Årsplan for drift og vedlikehold. SBF stiller seg spørrende til hva som er intensjonen for barnehagens fremtid, da rehabilitering av barnehagen allerede har vært utsatt i flere år på grunn av lovet nybygg.