Meny
Avdelinger Forside
Kongsgård allè 33 b 4631 Kristiansand
Telefon: 38 10 35 10 Send oss e-post
Redaktør: May Britt Aanundsen og Birgitte Spikkeland
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Det er 3 dokumenter i arkivet.
Send epost til ledere
Enhetsleder
Fagleder
Bøker, fortellinger og eventyr

Eventyr har en vesentlig plass i dagens barnehagekultur, og Cecilie Dyrkorn Fodstad og Silje Neraas gir oss i denne artikkelen mange grunner til at de fortsatt bør være det. Her får vi tips til hvordan vi kan bruke eventyr med de yngste barna i barnehagen og hvilken rolle vi har som formidler. Hvilke eventyr egner seg best? Hvorfor og hvordan bruke eventyr med flerspråklige barn ?

Flerspråklige forestillinger er fortellinger som blir fortalt parallelt på to eller flere språk. Flerspråklig fortellerkunst er ikke oversettelse, men kunsten å leke med språk. Alt fortelles ikke på begge språk, men likevel skal alle forstå hele handlingen. Gjennom flerspråklige fortellinger vil barn og voksne oppleve anerkjennelse av eget morsmål, glede over å ta del i en fortelling og gjennom dette få mulighet til å samtale om felles opplevelser.  Idehefte om flerspråklige fortellinger fra OsloMeten  

Hvis det er behov for flere ideer til hvordan man kan jobbe med temaet har Johannes læringssenter har laget en video med tips til hvordan man kan jobbe med flerspråklige fortellinger.

Fortellerhuset har også spilt inn flerspråklige fortellinger som kan vises i barnehagene eller som foreldre kan bruke hjemme. Sjekk linkene: 

Filmer med flerspråklige fortellinger fra Fortellerhuset og Mer fra fortellerhuset

Nettsiden Tema:Morsmål har også flerspråklige fortellinger som kan skrives ut eller lyttes til via siden deres.

Når vi leser sammen med barn, foregår lesingen ofte som samtaler. Tekst og bilder utfordrer og inviterer til spørsmål og felles undring, og er igangsettere for spontane assosiasjoner. Når den voksne er engasjert og interessert i barnas innspill, kommer samtalen lett i gang – særlig når barna får fundere på og snakke om ting de bryr seg om. For at samtalen skal bidra i barnas språkutvikling, må vi ta hensyn til barnas egne innspill og refleksjoner og ikke komme med de ferdige svarene. Målet er at barna skal være aktive i å utvikle sin egen kunnskap om verden og sin egen språkkompetanse Les mer om dialogisk lesing i denne artikkelen fra Trude Hoel

Høytlesing har mange positive effekter. Å lese for barn skaper samhørighet og gode opplevelser mellom barn og voksne. Det bidrar også til å øke barnas ordforråd og konsentrasjon, samt til å stimulere fantasien deres Karin Paulsen gir oss i denne artikkelen noen tips om hva som kan skape en god lesestund

Bør jeg velge papirbok eller en bok-app når jeg skal lese høyt i barnehagen? Det kommer helt an på formålet med lesingen sier  Anne Mangen og Margrethe Jernes i denne artikkelen. Det digitale mediet er interaktivt og inviterer leseren til å klikke eller sveipe over skjermen, og leseren blir kanskje mer fysisk aktiv ved lesing av en digital tekst enn ved lesing av ei bildebok. Når vi leser bildebøker, bruker vi fingrene for å peke i teksten; styre oppmerksomheten, vise sammenhenger og understreke poeng. Uansett hvor mye vi peker, sveiper, sporer og dunker, så forblir teksten den samme. Når vi peker i digitale tekster, kan vi derimot komme til å endre teksten dersom vi kommer borti eller berører skjermen. 

Hvis du skal jobbe med norske folkeeventyr og ønsker oversatte versjoner av disse, finnes dette på siden lesekroken.no. (Passordet er eventyr, og deles med tillatelse fra biblioteket)