1. Hvorfor stenger ikke Norge ned selv om det er ny smitterekord? 
Det er fordi mesteparten av befolkningen er vaksinert (særlig de som har høyest risiko), og derfor godt beskyttet mot alvorlig koronasykdom. Epidemien er derfor en mindre trussel enn den var i mars 2020 da mye ble stengt. Vi må ikke bare se på antallet nye smittede per dag, men også på antallet nye innlagte i sykehus og antall dødsfall, samt alder og vaksinasjonsstatus på disse. 

2. Hvorfor ventet man ikke med å åpne opp og fjerne karantene for barn og unge frem til alle var vaksinerte?  
Karantene for elevene ble tatt bort for at elevene skulle få være mer på skolen. I stedet innførte vi et opplegg med testing. Det skal være like bra, og elevene kan gå på skole hver dag. Mer testing er veldig ressurskrevende, og derfor jobber kommunene på spreng med å få dette på plass.  

3. Hvorfor blir reglene mildere med en gang det går bra, sånn at det blusser opp igjen? 
Det er fordi tiltakene i samfunnet har store kostnader for befolkningen og bedrifter. Når serveringssteder må holde stengt og arrangementer avlyses, mister folk jobben og bedrifter går konkurs. Disse ulempene må veies mot sykdomsproblemet. Det er ikke lov å ha strenge tiltak som ikke er nødvendige. Tiltak som er spesielt rettet mot barn og unge har store konsekvenser for deres liv, og står ikke i forhold til den lave risikoen som barn og unge har for alvorlig sykdom.  

4. Hvorfor utsettes barn og unge (som ikke tilbys vaksine) for risikoen for senvirkninger fra koronaviruset, i stedet for at de får vaksinen? 
Når vi anbefaler vaksinasjon av en gruppe, må vi veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Siden korona er en lite alvorlig sykdom blant barn, er fordelene med vaksinasjon ikke så store som for voksne. Selv om risikoen for alvorlig sykdom er liten for barn, kan de likevel få bivirkninger av vaksine, som er en ulempe. Vaksinen er heller ikke godkjent til bruk hos barn under 12 år. Gode studier gjort på barn viser at de aller fleste blir helt friske igjen, og tyder på at barn og ungdom sjelden har langvarige symptomer etter koronasykdom. Voksne blir oftest også helt friske, men her er det flere rapporter om at noen kan ha langvarige symptomer.  

5. Kan vi regne med at barn får korona i løpet av høsten/vinteren? 
Når mange voksne er vaksinert, vil epidemien vanskeligere spre seg. Likevel må vi regne med at mange barn og andre uvaksinerte kan bli smittet. Dette vil antagelig skje over noen år. 

6. Kan vi blitt kvitt koronaviruset noen gang? 
Nei, dette viruset (SARS-CoV-2), forsvinner aldri. Vi blir ferdige med pandemien når de fleste er immune etter vaksinasjon eller har gjennomgått infeksjon. Når de som har høyest risiko for å bli alvorlig syke er vaksinert, er konsekvensene av smitte mindre. De fleste som smittes da vil få mild sykdom, få blir alvorlig syke og sykehusene blir ikke overbelastet. Sykdomsbyrden er da så liten at det blir urimelig med strenge tiltak. 

7. Følger vi nå samme strategi som Sverige har gjort når det kommer til flokkimmunitet blant uvaksinerte barn? 
At mange uvaksinerte barn en eller annen gang vil bli smittet, er ikke en strategi, men en naturlig konsekvens av at viruset alltid vil være her. Det gjøres fortsatt tiltak for å begrense smitte; for det første skal personer som har symptomer på luftveisinfeksjon ikke møte i barnehagen, på skole eller på jobb, men holde seg hjemme og teste seg. I tillegg blir de som får påvist covid-19 satt i isolasjon, og de de bor sammen med settes i karantene. Det er ikke en målsetning at alle barn skal smittes.  

8. Er hurtigtester og selvtester en falsk trygghet? 
Nei. Disse testene kan vise om du akkurat nå har så mye virus i luftveiene at du kan smitte andre. Er testen negativ, er du sannsynligvis trygg for andre det nærmeste døgnet. Hvis du har symptomer og testen er negativ, kan du være nesten helt sikker på at symptomene skyldes noen annet enn korona. 

9. Hvor farlig er det for barn å bli smittet av koronaviruset? 
Barn og unge får oftest svært milde symptomer på covid-19, eller ingen symptomer i det hele tatt: 20-30 % får ingen symptomer. De som får symptomer kan få vondt i halsen, hoste, hodepine, og slapphet, og noen får kroppsverk og feber. 

10. Hvor mange barn blir alvorlig syke/dør av covid-19? 
Norske tall viser at 0,4 % av de som får påvist koronainfeksjon i aldersgruppen 0-17 år, blir innlagt på sykehus. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus er 2 døgn, noe som tyder på at de fleste fort blir friske igjen. Barn under 1 år blir oftest lagt inn på sykehus av alle i aldersgruppen 0-17 år. Dette er kjent også fra andre infeksjoner hos barn, da de minste barna tåler både feber og luftveissymptomer dårligere enn større barn. I tillegg er det lavere terskel for å legge inn de minste barna. I Norge har det til nå vært om lag 140 barn innlagt på sykehus siden pandemiens start, og det har vært to dødsfall i aldersgruppen 0-19 år i Norge.

11. Hvordan utarter long-covid seg? Er det mange som får dette? 
Senfølger etter covid-19 (som noen kaller long-covid) er en dårlig definert tilstand. Ulike symptomer er rapportert hos voksne; tap av luktesans, utmattelse, tungpustet eller kognitive problemer. Hos barn og unge ser det ut til at det er sjeldnere med langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19. I studier der man har sammenlignet symptomer hos barn som har gjennomgått covid-19 med barn som ikke har gjennomgått covid-19, har de fleste ingen symptomer etter 4-12 uker. Hos de som har symptomer etter infeksjon, er det også sett symptomer i kontrollgruppen som ikke hadde covid-19. Selv om enkelte barn eller ungdom en sjelden gang likevel kan få langvarige symptomer etter infeksjon, ser det ikke ut til at dette er vanlig hos barn og unge. Langvarige symptomer etter en infeksjon vet vi også kan oppstå etter andre infeksjoner, som for eksempel kyssesyke hos ungdom. Det er også viktig å understreke at vi ikke direkte kan overføre kunnskap om infeksjon hos voksne, til barn; vi vet at covid-19 utarter svært ulikt både med hensyn til symptomer, alvorlighet og risiko for død.  

12. Hvordan skal foreldre forholde seg til økt smitte i barnehage og på skole hvor barna går? 
Vi forstår at foreldre kan bli bekymret, når alle nyheter har handlet om covid-19 i halvannet år. Det er imidlertid svært viktig å understreke at covid-19 ikke er en alvorlig infeksjon for de fleste barn, og at de få barna som trenger sykehusinnleggelse får god behandling og det er god prognose, selv for det alvorligste sykdomsbildet hos barn: betennelsestilstanden MIS-C. 

13. Hvorfor ha grønne/åpne skoler og barnehager når vi ser en stor smitteøkning? 
Tiltak i skoler og barnehager var ikke primært for barnas skyld, men for å beskytte voksne. Barn og unge har hatt en høy belastning og høy tiltaksbyrde under pandemien så langt fordi man ønsket å holde smittenivået nede inntil store deler av risikogruppene og den voksne befolkningen var vaksinert. Barn har lav risiko for å bli alvorlig syke av covid-19, og det store flertallet blir helt symptomfrie etter sykdommen. Da må forholdsmessigheten i tiltakene vurderes; strenge tiltak for en sykdom som ikke er så alvorlig for barn og ungdom, er ikke forholdsmessig.  

14. Hvilke regler for test, karantene og isolasjon gjelder for barn, unge og deres nærkontakter nå? 
Alt dette står beskrevet hos Helsedirektoratet (nasjonalt) og Stavanger kommune (lokalt).  

15. Er det sannsynlig at det blir ny lockdown og hjemmeskole for mange pga. deltavarianten?  
Nei, det er lite sannsynlig. I noen kommuner kan det kanskje bli nødvendig å øke tiltaksnivået i skolen til gult, og det kan innføres jevnlig testing for å få oversikt over situasjonen. Hjemmeskole med digital undervisning er et svært strengt tiltak, og har godt dokumenterte negative konsekvenser for barn og unge. For å bruke dette tiltaket må konsekvensene for smittespredning være alvorlige. Slik sykdommen er hos barn og unge, står et slikt tiltak ikke i forhold til konsekvensene.