Da vi kom i barnehagen i går morges oppdaget vi raskt at hele sandkassen var dekket av et tynt lag med gull! For et mysterium. Hvem kan ha vært i barnehagen i løpet av natten og gjort dette?

Jone tror kanskje det er en tyv som har vært der, og mistet litt av gullet sitt. 
Lilly tror det kan være julenissen som har vært innom. 
Aryam tror det er rampenissen som tuller med oss. 
Zahira tror kanskje også det, den rampenissen finner jo på så mye rart. 
Det kan også hende at det er et gullmonster som har masse gull inni seg som har vært i sandkassen vår. 

Vi vet ikke helt sikkert, men det kjekke var jo at sandkakene ble ekstra fine og glitrete i går. Og at de sandslottene var en prinsesse verdig er helt sikkert. Den isbutikken som oppstod litt utpå dagen solgte verdens mest eksklusive sand-is. 

Det de voksne vet, er at et lite tynt lag med glitter i sandkassen skaper rom for litt hverdagsmagi og undring. De ser at alle barna brukte språket sitt for å fortelle og forklare hva som hadde skjedd. De ser at det ble en fin felles opplevelse som spleiser oss sammen på avdelingen, og en del av «vår historie». De voksne så også at leken fikk et helt nytt innhold og ble mye mer kreativ i går, og at en helt vanlig onsdag morgen ble noe helt ekstraordinært. Det er sånn de voksne ser og vet, barna vet bare at kanskje, kanskje har vi hatt en tyv, en nisse eller et monster i barnehagen. Hvem vet?